VANT MOT UNE: Abdulatifu Ssenyondwa og seks andre personer med gyldig opphold har kjempet lenge for å få gyldige identitetsbeviser. I Oslo tingrett vant de over UNE. Nå anker UNE fordi de drykter at norske ID-dokumenter vil bli mindre troverdige hvis personer uten sannsynliggjort identitet får reisebevis (ID-kort / gyldig identitetsbevis). Foto: Ådne Husby Sandnes
VANT MOT UNE: Abdulatifu Ssenyondwa og seks andre personer med gyldig opphold har kjempet lenge for å få gyldige identitetsbeviser. I Oslo tingrett vant de over UNE. Nå anker UNE fordi de drykter at norske ID-dokumenter vil bli mindre troverdige hvis personer uten sannsynliggjort identitet får reisebevis (ID-kort / gyldig identitetsbevis). Foto: Ådne Husby SandnesVis mer

- Ingen ønsker seg en klasse i samfunnet uten identitet

Det sier jusprofessor og advokat Mads Andenæs om at Utlendingsnemnda har anket identitetssaken til lagmannsretten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Utlendingsnemnda (UNE) er svært uenig med Oslo tingrett i at de sju personene som reiste massesøksmål mot staten har sannsynliggjort sin identitet og dermed kan få reisebevis - som fungerer som et identitetsbevis for de nå identitetsløse personene med gyldig opphold i Norge.

UNE avslo alle de sju sine søknader om reisebevis, mens tingretten mente at vedtakene var ugyldige og at personene måtte ha rett på identitetsdokumentet.

Nå anker UNE dommen.

- Vi anker fordi vi er uenige med tingretten i hva det innebærer å sannsynliggjøre sin identitet. Tingretten mener at alle de involverte personene i saken har sannsynliggjort sin identitet, og det er vi rett og slett uenig i. Den uenigheten får da avklares i en høyere rettsinstans, sier Bjørn Lyster, kommunikasjonssjef i UNE, til Dagbladet.

- Det er urimelig og umenneskelig å anke i denne saken, sier jusprofessor og advokat Mads Andenæs, som førte saken for de syv personene for tingretten.

LES OGSÅ: Deltok i «Norske talenter» med tvilsom identitet. Knuste staten i retten.

Frykter for tiltroen UNE mener at en konsekvens av en for lav terskel vil være at andre land kan få mindre tiltro til norske identitetsdokumenter.

- Vi mener at det skal noe mer til for å sannsynliggjøre identiteten sin enn hva disse personene har gjort, sier Lyster.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis man utsteder disse reisedokumentene, så oppfattes det av andre lands myndigheter som at Norge går god for at disse personene er de personene som framgår av papirene. Vi har et ansvar for virkelig å kunne fastslå at disse personene har sannsynliggjort sin identitet, sier Lyster. 

Norske utlendingsmyndigheter stoler ikke alltid på identitetspapirer fra alle land, ikke engang på alle typer pass. Dette fordi de mener at personer med enkelte nasjonaliteter for lett kan få tak i et gyldig identitetsbevis, uten god nok kontroll.  

- UMENNESKELIG: Jusprofessor og advokat Mads Andenæs, som fører saken for de syv identitetsløse personene, mener det er umenneskelig av UNE og anke denne saken. Foto: UiO
- UMENNESKELIG: Jusprofessor og advokat Mads Andenæs, som fører saken for de syv identitetsløse personene, mener det er umenneskelig av UNE og anke denne saken. Foto: UiO Vis mer

- Det finnes en del land hvor det går an å få utstedt pass uten at den identiteten man oppgir blir godt nok sjekket. Da sitter man med ekte pass som likevel ikke er til å stole på. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon hvor norske dokumenter ikke er til å stole på, sier Lyster. 

Lyster kan ikke på stående fot komme på tilfeller hvor UNE har oppdaget at de har fattet vedtak om utstedelse av reisebevis til en person som faktisk ikke er den personen de utgir seg for å være.  

- Men sånne tilfeller kan jo ha forekommet selv om ikke jeg her og nå kjenner til dem, sier Lyster.

Dømt til å leve uten ID - Dette er en sak UNE ikke bør fremme. Situasjonen til individene dette gjelder har domstolen vurdert usedvanlig grundig og konkret. Uansett kan vi ikke ha en klasse med mennesker i dette samfunnet uten identitet. Disse menneskene vil da aldri kunne reise, få seg jobb, ta sertifikat eller få et bankkort, sier Andenæs, som mener at en slik praksis vil føre til at personer med gyldig opphold aldri vil bli integrert.

- Disse menneskene kan bo i Norge livet ut uten en identitet. Det vil jo aldri bli lettere å finne informasjon om disse menneskenes identitet, og da er de i prinsippet dømt til å leve nettopp uten en identitet resten av livet. Det er en uforholdsmessig og uakseptabel situasjon, sier Andenæs.

- Vi tar kampen Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har bistått de sju personene i den årelangen kampen om å få identitetspapirer.

 Nå blir dere flere runder, og det er vi ikke overrasket over. Så nå tar vi den kampen i lagmannsretten, sier Schjerven Hansen.

- Med den flyktningstrømmen vi står overfor nå, kunne man ønsket at utlendingsmyndighetene brukte rettssystemet til mer konstruktive ting enn å anke i denne saken, legger han til.