JUL FOR ENSOMME: Allan Poulsen har to ganger arrangert jul for dem som ikke har noen å feire med. Foto: Privat
JUL FOR ENSOMME: Allan Poulsen har to ganger arrangert jul for dem som ikke har noen å feire med. Foto: PrivatVis mer

Åpner hjemmene til jul

- Ingen skal kjenne seg ensomme på julaften

Vi har snakket med noen av dem som har åpnet hjemmene sine for fremmede til jul.

For de aller fleste nordmenn er jula familiehøytida over alle. For mange er den også en høytid knyttet til skam og ensomhet.

De siste åra har sistnevnte blitt viet mye oppmerksomhet i mediene. Eksperter har gått ut og bekreftet at presset om en hyggelig familiejul oppleves forsterkende for dem som allerede har det vanskelig eller kjenner på ensomheten. Sakene om mennesker som åpner opp hjemmene sine for fremmede som er alene har florert.

Men, hvordan har egentlig disse feiringene gått? Er det småkleint å feire med noen du aldri har møtt før, eller sitter man igjen med den samme gode, varme følelsen som etter den idealiserte familiejula så mange etterstreber?

Vi har snakket med noen av dem som har testet det ut.

Danske Allan Poulsen arrangerer for tredje gang jul for folk han ikke kjenner.

- Det første året var vi 21, i fjor ble vi 55. Da hadde vi ikke plass hjemme, så vi måtte leie et forsamlingshus nede i byen, forteller han.

Han jobber med årets arrangement, hvor de har gått tilbake til å feire hjemme, med «bare» 25 personer.

- Jeg lager en video og inviterer via Facebook hvert år. Så har jeg noen gode venner som hjelper meg med alt, vi gjør alt sammen, og det er flott, forteller Poulsen til Dagbladet.

Tre-fire av gjestene er gjengangere fra år til år, mens resten er nye. De har pleid å sitte hele kvelden med i utgangspunktet fremmede mennesker til bords.

- I fjor kom folk ved firetida, også gikk de halv ett. Vi spiste, snakket, hørte på musikk og spilte spill, forteller han.

Han har også fått tak i noen sponsorer som sørger for gaver til barna. Hovedpoenget for Poulsen er å unngå at folk blir sittende alene på julaften.

- Jeg inviterer de som er for seg selv, eller de som sitter alene med barna sine en jul, forteller han.

Skeiv jul

Det er ikke bare dem som er alene som kan trenge ekstra hjerte- og husrom i jula. Noen kan oppleve det som enklere å feire sammen med fremmede enn å dra hjem til familien.

For mange skeive innebærer nemlig sistnevnte å måtte «tone ned homoen» i seg.

- Jeg kjenner flere som har blitt bedt om å gå tilbake i skapet i jula. Det er dessverre en av de stereotypiene som altfor ofte stemmer, forteller Christine Marie Jentoft (30) til Dagbladet.

Hun forteller om flere hun kjenner som har blitt bedt om å dempe legningen sin, gjerne av hensyn til enkelte familiemedlemmer.

- Foreldrene sier ofte at de støtter barnet sitt, men åpenbart ikke nok til å backe dem opp overfor familien.

Det var det som gjorde at hun og kjæresten Ina for to år siden bestemte seg for å åpne opp hjemmet sitt til jul.

ÅPNET DØRENE: Christine og kjæresten Ina inviterte inn fremmede til julefeiring for to år siden, etter å ha hørt hvor mange som ikke får være seg selv hjemme hos familien. Foto: Privat
ÅPNET DØRENE: Christine og kjæresten Ina inviterte inn fremmede til julefeiring for to år siden, etter å ha hørt hvor mange som ikke får være seg selv hjemme hos familien. Foto: Privat Vis mer

- En følelse jeg ikke unner noen

Christine er selv transkjønnet. Etter at hun kom ut som kvinne har det aldri vært et tema å skulle være noe annet. Familien har vært åpen og aksepterende.

Jula for sju år siden, «den siste jula i dress», som hun selv kaller det, var en tung jul hun aldri ville gått tilbake til. Hun hadde kommet ut til kjæresten, men ikke til familien, og påpeker at det var hennes egen skam som la en demper på stemningen.

- Det er en følelse jeg ikke unner noen. Man sitter der og spiller en karakter, familien vet ikke hvem du er. Det er noe helt annet når du føler deg anerkjent og respektert av de du er glad i. Det er da juletida virkelig betyr noe.

Åpnet dørene

I forsøk på å kunne bidra til å gi noen denne følelsen av aksept som de selv hadde opplevd hjemme, la Christine derfor ut en Facebook-post der hun inviterte inn til jul. Den var spesielt rettet mot dem som gruet seg til å måtte gå «tilbake i skapet» for å feire med familien, men åpnet opp for alle.

Mange tok kontakt. Noen endte opp med å trekke seg igjen. Det er fortsatt skamfullt å innrømme at man kjenner seg alene, forteller hun.

Likevel endte de opp med fullt bord. Svigermor hjalp til med maten, og de serverte både ribbe, pinnekjøtt og nøttestek. De hadde også kjøpt inn litt gaver til de som skulle komme.

- Det var mye hyggeligere enn jeg trodde det skulle bli, sier Christine.

- De som kom var en god blanding av perifere bekjentskaper og helt ukjente. Vi var litt nervøse for å ikke klare å gi alle den gode stemninga - ivareta alle de ulike tradisjonene og den tryggheten vi selv forbinder med jul. Men ved å finne en gylden middelvei ble det en feiring som funket for alle.

En av gjestene sa flere ganger at det var den hyggeligste julefeiringa han hadde opplevd, og har tatt kontakt flere ganger i ettertid. Han hadde aldri trodd at han skulle forbinde jul med noe hyggelig.

Om hun ville gjort det igjen? Definitivt. I fjor var de bortreist og i år er de bundet opp av jobb, men hun håper å kunne gjøre det igjen så fort de har anledning.

Hun vil anbefale alle som har mulighet til å åpne opp for nære og fjerne. Og til de som kjenner på ensomheten - ta det opp med familien. Hvis det ikke nytter, eller blir for ubehagelig bør man ikke kvie seg for å spørre venner.

- Folk har sjokkerende ofte litt ekstra hjerterom. Det er det jula er til, er det ikke?

Danske Poulsen er enig.

- Jeg håper flere kan gjøre det samme. Det koster så lite å invitere en par-tre stykker, og man lager jo allerede mat til flere enn man er. Det er så mange som må sitte alene der ute, og ingen fortjener å gjøre det på julaften, sier han.