INFORMANT-JOBBEN: Eirik Jensen forteller i dag retten om hvordan politiet jobber med informanter. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
INFORMANT-JOBBEN: Eirik Jensen forteller i dag retten om hvordan politiet jobber med informanter. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Eirik Jensen om Cappelen:

- Ingen skal ta fra ham at han har bidratt, men dette er mer enn jeg fortjener

Jensen belyser sentrale deler av jobben med informanter.

Eirik Jensen fortsatte tirsdag morgen sin forklaring i retten, og en sentral del av forklaringen handler om hvordan politiet jobber med informanter. Han startet forklaringen med et lite stikk til dommerne:

- Jeg tror folk i juryen, og kanskje også på dommersiden, har sine egne oppfatninger om hva det er å drive med informanter/kilder. Det er på sin plass å si noe om dette, sier han.

Jensen forteller at ingen informantbehandlere ønsker å gå i dybden og blottstille hva metoden egentlig inneholder, fordi politiet er helt avhengig av denne metoden.

Han viser til at politiet har to måter å samle informasjon på: prate med mennesker og teknisk innhenting.

- Det er en kjensgjerning er at det ikke bare er jeg som har stått i skranken i retten, det har også mange kriminelle gjort. Politiet forklarer da hvordan bevisene er innhentet. De kriminelle følger med i timen og vet da hva de ikke skal gjøre om det blir en neste gang. De tekniske metodene blir eksponert og de kriminelle får et gedigent innblikk i hvordan politiet jobber, sier Jensen.

Eget valg

- Informantbehandling går ut på kynisk bruk av mennesker. De fleste informanter gjør et eget valg om de vil være med politiet å fylle informasjonshullene som vi åpenbart har, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at realiteten er at de kriminelle aktørene er avhengige av å prate med noen. De må ha hjelpere.

- Vi har et begrep som heter rekvisitører. Det er akkurat som på et teater. Det er de som skaffer kostymene. Som skaffer våpen, biler, som selger planer og informasjon til de som er ute i markedet for det. Hvis man får tak i noen sånne rekvisitører, så kan man få tak i et hav av informasjon. Men alle disse har et felleskrav: Anonymitet.

- Cappelen er gjedda i sivet

Jensen forteller at en kilde/informant ikke er husmoren som synes det lukter hasj eller hjemmebrent, men at politiet jakter på noe mer, de som er plassert i et nettverk.

- Politiets mål er å forebygge, begrense, gripe inn og iretteføre. Disse tingene henger litt sammen. Begge bestillingene fra samfunnet krever at politiet vet hva som foregår. For politiet er det to muligheter: Det er teknisk. Eller så er det mennesket.

Jensen går over til å snakke om forskjellen mellom primær- og sekundærkilder. Om kriminelle som snakker om ting de er involvert i kontra det de har hørt eller kjenner til.

- Og så har vi det fine begrepet tertiær, som er informasjon som kan være mer uspesifikk, sier han og legger til:

- Hva kan vi så kalle Cappelen? Han er en miljøinformant, som ligger og vaker som gjedda i sivet. Han velger ofte informasjon som er interessant, men ofte er det sånn at det kommer fra andre. Sekundær informasjon.

- USKYLDIG: – Vi er mer aktive i dette forsvaret her. Vi skal ikke ha bevisførsel på at det er tvilsomt at han er skyldig. Vi skal bevise at han ikke er skyldig, sier Eirik Jensens forsvarer, John Christian Elden. Reporter: Trym Mogen. Kommentator: Martine Aurdal. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer Vis mer

Kilde og informant

Jensen går over til å snakke om det han har oppfattet som forskjellen mellom kilde og informant. Han har forklart at han i stor grad brukte Cappelen som kilde, ikke informant. I informantinstruksen er det ingen forskjell på reglene knyttet til omgang med informanter eller kilder.

Han sier informasjonen han fikk ble gitt videre til «notatetterforskere» for å etterprøve og krysspeile informasjonen, før det gis videre til en politiadvokat, som kan godkjenne et oppstartsdokument.

- Det beste er om det er et åpent dokument. Hvis det er mer hårete har vi en mulighet til å holde informantens kilde skjult, sier Jensen.

Han sier at ingen informanter får immunitet.

- Så er det dilemmaene, selvfølgelig. Hvordan skaffer de informasjonen? Man må gjøre valg. Skal man la seg styre av magefølelse? Det som er viktig er at vi ikke kan forvente at kilder og informanter skal inkriminere seg selv. Du kan spørre: Hva er det du lever av? Og du kan få et svar. Så er det opp til informantbehandleren om du skal akseptere svaret, eller grave videre for å jakte på sin egen informant. Det er ingen informantbehandlere som forventer at vi skal etterforske vår egen informant. Hvis det skjer, så har vi ingen informanter lenger, sier Jensen.

Dette er sentralt fordi Oslo tingrett slo fast at Eirik Jensen hadde en plikt til å gripe inn mot Cappelens omfattende hasjimport.

- Cappelen fikk annen rolle

- Jeg valgte å ta Cappelen ut av tjeneste. Det tror jeg var fornuftig. Cappelen er en likandes fyr, han. Jeg har ikke noe vondt å si ham utover det som denne saken handler om. Men han slet med rus, nerver, trusler og andre personlige ting. Det er helt, helt vanlig, sier Jensen i retten.

Han forteller videre at Cappelen fikk en rolle som kilde i stedet for informant.

- Å bruke informanter rått er en kjempepåkjenning. Det ville jeg ikke utsette ham for.

Ifølge Jensen var det en utfordring at Cappelen reiste mye til utlandet, og at de ikke ønsker å kontakte andre land å si at de har «en mann inne i felt», men at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig.

Han sier at enkelte miljøer kan ha «ganske beinharde metoder» for å teste nyankomne.

EIRIK JENSEN: Reporter Trym Mogen og kommentator Martine Aurdal gir siste oppdatering i Eirik Jensen-saken. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

- Da kan du fort sitte i en stol midt på et gulv og det står folk rundt deg som er ganske brutale. Folk kan ta telefonen din, og bla seg gjennom meldingene og kontaktlista. Dette er ikke noe vi bare snakker om, dette er en realitet. Da må du ha en coverhistorie, som du har øvd på, som du vet holder mål, sier han.

- Coverhistorien er forskjellig fra kilde til kilde. Men en må ta høyde for at ting kan gå galt. Det er en risikosport, og det er ingen som har fast lønn for å jobbe for politiet. Det er utrolig liten gevinst å hente for de som samarbeider med politiet.

Ikke fulgt instruksen

Eirik Jensen erkjenner at han ikke har fulgt informantinstruksen.

- Jeg har ikke alltid fulgt den. Jeg har fulgt den i mange tilfeller. Men jeg velger likevel å si at jeg har brutt den når jeg ikke alltid har fulgt den.

Informantinstruksen tilsier blant annet at alle møter med informanter skal tas sammen med en makker, og at alt skal skrives ned og dokumenteres.

- Jeg har fått lov til å holde på sånn som jeg har gjort av de som betyr noe i norsk politi, sier Jensen.

LUKKET: På den fjerde dagen i ankesaken til Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting lagmannsrett starter retten for lukkede dører. Jensens forsvarer John Christian Elden forklarer hvorfor de mener at det er dumt. Reporter: Trym Mogen. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

Jensen snakker videre om at forholdet til Cappelen nok ble vel tett, men at tett kontakt med kilder og informanter er nødvendig for politiet. Han går inn på at Cappelen har anket straffeutmålingen fordi han mener han fortjener enda mer strafferabatt.

- Cappelen snakket med meg da jeg var hans informantbehandler. Nå har han valgt å snakke med andre. Budskapet er som det har vært hele tiden. Han vil være informant. Han opplyser at han er informant. Men i dette tilfellet hjalp det liksom ikke i starten. Hva gjør han da? Han prater på noen, så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor han gjør det. Jeg har sagt det slik at forholdet til Cappelen nok ble vel tett, sier Jensen, og legger til:

- Han har levd et dobbeltspill, men ingen skal ta fra han at han tross alt har bidratt. Det er jeg enig i at han skal ha noe igjen for. Men å gjøre det på denne måten er mer enn jeg fortjener.

DIREKTE: Trym Mogen og Martine Aurdal gir siste oppdatering i Eirik Jensen-saken. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer