Ingen skam å snu

I kjølvannet av Hans Fredrik Dahls innrømmelse av feil i sitt syn på David Irving bør også andre historikere ta et selvoppgjør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag 13. juli innrømmet professor Hans Fredrik Dahl at han hadde tatt grundig feil. Han la seg helt flat, som han selv sa. Det som flere hadde mistanke om, nemlig at historiker David Irving ikke har rent mel i posen, gikk også til slutt opp for Dahl. Den siste boka, «The fall of David Irving», dokumenterer det som en annen norsk professor, Odd Bjørn Fure, har påstått i lengre tid: Irving har manipulert med faktiske opplysninger.

Folk flest, som sitter på sidelinjen, kunne ikke med like stor sikkerhet som Odd Bjørn Fure slå fast at Dahl var på villspor. Derfor er det sikkert gått en lettelsens sukk over det ganske land etter at Dahl er slått sønder og sammen. Nå kan både Hjemmefronten, Magne Skodvin og den store masse - de på sidelinjen - gni seg i hendene. Men det vil alltid være et men.

At Hans Fredrik Dahl, kanskje Nordens fremste ekspert på annen verdenskrig, innrømmer å ha tatt feil, er ikke mindre enn en sensasjon. For - når var det sist vi hørte en historiker innrømme noe som helst? Dahls retrett er derfor en oppfordring til andre som sitter inne med nøyaktig samme erkjennelse, men som aldri får det ut.

Sentral

To av Norges antatt klokeste hoder innenfor krigshistorie, professorene Johs. Andenæs og Magne Skodvin, har styrt fortellingen om Norge og annen verdenskrig. Begge har påstått at 9. april 1940 kom som et sjokk på det norske folk og likeledes at landssvikoppgjøret stort sett var rettferdig.

Professor i historie Magne Skodvin og professor i rettsvitenskap Johs. Andenæs har vært svært sentrale for faglig historieskriving både i grunnskole, videregående skole og på universitetsnivå. Magne Skodvin er dessuten i forbindelse med historien om annen verdenskrig benyttet som eneste rådgiver i NRK i nærmere 40 år.

Det viser seg dessverre at det har vært en offentlig og bred enighet om sentrale spørsmål i forbindelse med fremstillingen av det meste som har med annen verdenskrig å gjøre.

Full av skyer

29. januar 1970 hevder professor Magne Skodvin, i et debattprogram i NRK sammen med Ole Kristian Grimnes og Olav Riste, at «9. april kom som lyn frå klår himmel». Professor Skodvin burde visst allerede i 1970, og han vet i hvert fall i dag, at det tyske angrepet på Norge ikke var noe lyn fra klar himmel. Hele våren var det en frykt for at et angrep på Norge kunne komme. I forkant av 9. april var himmelen full av skyer - og de var mørke. De som løftet hodet måtte ha oppdaget dem.

En av sjefene i generalstaben, Ragnvald Roscher Nielsen, uttalte da også etter krigens slutt at «Fra 5. april var ingen i generalstaben i tvil om at tysk angrep ville komme - og at henstillingen til regjeringen om mobilisering ble avvist». Det militære ønsket gang på gang å mobilisere før angrepet var et faktum 9. april, men ble like ofte avvist av den norske regjering.

Sannheten

Professor Johs. Andenæs bør også revurdere i offentlighet sin oppfatning av overraskelsesfaktoren i aprildagene 1940. Dessuten bør Andenæs nyansere sin oppfatning av landssvikoppgjøret. «Sannheten» om landssvikoppgjøret har omtrent i sin helhet vært styrt av professor Johs. Andenæs. Hans ord har vært lov i denne sammenhengen. Enten det er i radioprogram eller i skriftlig utfoldelse, så gjentar Johs. Andenæs til det kjedsommelige at det norske landssvikoppgjøret stort sett var rettferdig. Professor Andenæs mener blant annet at oppgjøret var rettferdig - hvis man ser bort ifra at det ble så omfattende.

Dette er en selvmotsigelse som i alle fall den yngre generasjon ikke vil godta. Av 43000 dømte landssvikere fikk over halvparten dom for å ha vært passive medlemmer i NS. Andenæs mener (?!) at det ikke var riktig å dømme passive medlemmer for landssvik. Når mer enn halvparten av det store oppgjøret ble dømt på uriktig grunnlag, er det ingen logikk i å hevde at oppgjøret var stort sett rettferdig.

Både Dagbladet og leserne trenger historikere som sier hva de mener, men en egenskap som er vel så viktig er å innrømme at man kan ta feil.

Selv om det kan være tungt, og selv om det er lovlig sent - er det likevel ingen skam å snu.