Ingen skolepolitisk fiasko

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Terje Vilno, leder i Utdanningsforbundet i Oslo, angriper Høyres skolepolitikk i Dagbladet 19. mai. Han avslører samtidig en frapperende historieløshet. Han minner oss om Høyres «kampanje» ved valgene i 1999 og 2001 om 20 prosent som ikke kan lese og skrive skikkelig. Han skriver videre: «Nå brukes samme argument. I mellomtiden har Kristin Clemet vært statsråd». Med det vil han ha frem at dette slett ikke ble bedre under Clemet. Men han har helt oversett fakta. Lærerne som Clemet måtte klare seg med var jo Ap’s egne fotsoldater, utdannet etter Ap`s ideologiske formel helt fra 1974, da det ble bestemt at lærerne ikke lenger skulle behøve å kunne fagene de skulle undervise i – bare de kunne pedagogikk. De lærerne er der fortsatt. Elevene var barn av enhetsskolens 90-tallsreform, ikke Høyres. Læreplanene som var i bruk under Clemet var fra Ap`s Gudmund Hernes (R97). Lærebøkene var laget etter R97, Ap`s egen læreplan. Undervisningsmetodene var sementert i pakt med Arbeiderpartiets mangeårige ideologi. Skolesystemet var arvet fra Arbeiderpartiets 30-årige vanstyre. Den ekstreme sløsingen av undervisningstid i koseskolen, var etablert under og arvet fra Ap for år tilbake, med faglige tap. Clemet fikk kjeft for forsøk på endringer. Utdanningsinstitusjonene var styrt av et Ap-regime som lenge hadde stått for en regulær nedbygging av lærernes fagkompetanse. Ja, Clemet var statsråd «i mellomtiden». Men hva skulle hun gjort med alt dette på fire korte år, når Ap`s skolesystem hadde hatt mer enn 30 år på seg til å manifestere seg? «Clemet overførte forhandlingsansvaret til kommunene». Men er ikke Vilno klar over at Ap samtidig vedtok å gjøre akkurat det samme, til og med på et landsmøte? «(…) Clemet opphevet klassedelingstallet. Det ble flere elever for lærerne i enhver undervisningssituasjon», skriver han (uthevet av meg) Men det går jo ikke an å lage en dårligere fordeling – alle stedene på en gang. Hvis det blir flere elever i én gruppe, må det vel bli færre i en annen? Her må vi forutsette at tallforholdet lærer/elev i det helt store bildet holder seg noenlunde konstant. Dette minner nesten om Fleksnes` «Vårt parti» som hadde som «parole» foran valget at «alle skal få mer lønn en de andre».