Ingen snarvei til EU

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Uten tvil har det skjedd et stemningsskifte i EU-spørsmålet den siste tida. Siden tidlig i høst har et flertall svart at de ønsker Norge skal bli medlem, og dette flertallet ser bare ut til å forsterke seg. Den raske endringen i opinionen har kommet overraskende også på ledelsen i Nei til EU, som nå igjen skal mobilisere. Mye tyder på at den neste EU-kampen allerede er i gang.
  • Men denne kampen er ikke våre politikere forberedt på. De fleste partiene er tatt på senga. En EU-debatt nå vil forstyrre opplegget fram mot valget i 2005. Den sittende regjeringen vil sprekke, Arbeiderpartiet er som vanlig fullt av indre EU-spenninger, og Jens Stoltenbergs alliansebygging på venstresida vil være ødelagt før den er kommet i gang. Dessuten har Arbeiderpartiet erklært at det ikke vil danne regjering denne perioden. Det partiet som for tida er landets største, har for sikkerhets skyld meldt seg ut av EU-debatten før den er kommet i gang.
  • I denne situasjonen pusser Høyres Inge Lønning støvet av et gammelt forslag om å ha to folkeavstemninger om EU. Han vil at folket først skal ta stilling til om vi skal søke om medlemskap, og så skal forhandlingsresultatet ut til folket igjen. Tidligere har politikere fra flere partier luftet samme tanken. Lønning mener også at den første avstemningen kan avholdes allerede før neste stortingsvalg.
  • Det er en framgangsmåte vi sterkt vil advare mot. Etter to folkeavstemninger vil det være hasard å endre spillereglene i en ny runde. Det vil bli oppfattet som et politisk maktovergrep, og virke mobiliserende for EU-motstanderne. Det er også grunn til å advare ja-sida mot hastverk. Vi har ingen garanti for at dagens stemningsbølge vil vare ved. All erfaring viser det. Dessuten er det ikke flertall for å søke medlemskap på dagens Storting. Den nærmeste oppgaven for EU-tilhengerne må derfor være å gi Stortinget en annen sammensetning høsten 2005. Og så kan tida være moden for en søknad om medlemskap.
  • Forholdet til det europeiske samarbeidet har nå vært et uløselig problem i norsk politikk i 40 år. Politikere og partier har triumfert og havarert. Heller ikke i dag fins det lettvinte utganger på dette særnorske traumet. Det må også dagens politikere ta inn over seg, og vise den nødvendige tålmodigheten for å finne en løsning som kan vinne bred oppslutning i folket.