Ingen språkkrav

Imamer som kommer til Norge for å lede en menighet, trenger ikke kunne norsk. De får opphold som spesialister, men de er få.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ikke tall for hvor mange som de siste årene har søkt oppholdstillatelse som imam og hvor mange som er godkjent. Men det dreier seg om et svært lite antall, sier informasjonskonsulent Menahem Paz.

Fordi UDI ikke koder søknadene fra imamer særskilt, er det ikke mulig å få en rask oversikt over hvor mange søknader som er behandlet, godkjent eller avslått.

Men etter Dagbladet.nos henvendelse har Paz snakket med flere av UDIs saksbehandlere i dag. Konklusjonen er klar: Det dreier seg om svært få.

- Kravet til spesialisters oppholds- og arbeidstillatelse er at de må ha fagutdannelse. Det gjelder for dataeksperter og imamer, sier Paz.

Det stilles ingen krav til norskkunnskaper, selv om imamen også veileder menigheten i hvordan den forholder seg til det norske samfunnet.

- Når vi behandler spesialisttillatelser, vurderer vi ikke norskkunnskaper, sier Paz. direktoratets informasjonssjef Frode Forfang understreker at loven ikke gir hjemmel for å kreve språkkunnskaper. - Det er opp til arbeidsgiver, sier Forfang.

UDIs krav

Dette er kravene UDI stiller til utenlandske imamer:

  • Fagutdannelse. Praksis kan i prinsippet godkjennes, men da trengs svært solid dokumentasjon.
  • Heltid og lønn. Imamen må ta heltidsstilling og menigheten må ha midler til å betale en lønn han kan leve av.
  • Tilhørere. Menigheten må ha en størrelse som gjør søknaden rimelig.

    Etter tre år som spesialist, kan imamen i prinsippet søke om bosetting. Etter å ha fått bosettingstillatelse kan man bytte stilling. Men Paz understreker at UDI ikke har registrert stor utskifting av imamer.

    Han påpeker også at bestemmelsene selvsagt ikke bare gjelder islam, men i prinsippet alle trossamfunn.