VONDE MINNER: Lise Gyberg ble misbrukt flere ganger fra hun var fire til 13 år, blant annet her i buskene utenfor barndomshjemmet. I mange år etterpå sleit hun med alvorlige spiseforstyrrelser, som har gjort henne ufør. Det tok 25 år før noen spurte henne hva som var galt. Foto: Jacques Hvistendahl
VONDE MINNER: Lise Gyberg ble misbrukt flere ganger fra hun var fire til 13 år, blant annet her i buskene utenfor barndomshjemmet. I mange år etterpå sleit hun med alvorlige spiseforstyrrelser, som har gjort henne ufør. Det tok 25 år før noen spurte henne hva som var galt. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

- Ingen spurte hvordan jeg hadde det

Lise Gyberg ble første gang misbrukt som 4-åring. Da hun var 16 foretok menigheten djevelutdrivelse på henne. Det tok over 20 år før hun klarte å snakke om det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| KRISTIANSAND (Dagbladet): — Jeg har ingen gode minner herfra, sier Lise.

Hun er tilbake på lekeplassen utenfor barndomshjemmet i Kristiansand, hvor hun ble misbrukt av en guttegjeng.

I dag er Lise Gyberg 52 år, gift, og har tre voksne barn. Hun er engasjert både i Stiftelsen mot seksuelle overgrep og incest (Faenheller.no), og ROM, et brukerstyrt kompetansesenter for psykisk helse. Hun har også reist rundt på skoler for å snakke om mobbing. Men hun har aldri jobbet.

Misbrukt som fireåring

— Jeg var fire år første gang jeg ble misbrukt av noen eldre gutter. Jeg husker det fortsatt. Da jeg var sju ble jeg misbrukt på nytt av en eldre slektning. Etterpå ble det flere guttegjenger. Jeg vet ikke hvorfor det ble slik. Hvis noen hadde skjønt hva som skjedde da jeg var fire, så hadde det kanskje ikke skjedd igjen, sier Lise.

Hun forsøkte å fortelle om overgrepene hjemme, men fikk beskjed om å tie - ellers ville faren hennes drepe dem som hadde gjort det.

Lette etter grava

— Det var mye vi ikke snakket om i vår familie, sier Lise.

Lise har fått billighetserstatning for overgrepet som ble begått av en slektning.

— Mannen som misbrukte meg er død nå. Jeg lette etter grava hans for å legge en svart rose der, men jeg fant den ikke, sier hun.

På skolen slet Lise med å lese og skrive, og ble mobbet både av elever og lærere. Dysleksi var ingen diagnose den gang, dermed ble Lise stemplet som dum.

— Jeg husker følelsen av pekestokken nedover ryggen. Flere ganger måtte jeg sitte igjen å øve på skjønnskrift, og de andre elevene tok igjen på hjemveien, forteller Lise.

Skolen ble et helvete, og Lise sliter fortsatt med å skrive. Da hun endelig oppsøkte hjelp som 39-åring tegnet hun for psykiateren. Hun tegnet sitt liv. I dag har hun også skrevet ned sin livshistorie.

Spiseforstyrrelser
Da Lise var 20 år veide hun 39 kilo. Spiseforstyrrelsene startet tidlig i tenåra, og varte i nesten 30 år.

— Etter at jeg sluttet å svømme aktivt ble jeg tjukk, og da ble mobbingen verre. Jeg hadde heller ikke noe godt forhold til min egen kropp etter alle overgrepene, forteller Lise.

Det resulterte i anoreksi og bulemi. Mange skjønte nok at hun hadde problemer, med på 60-70-tallet snakket man ikke om slikt. Særlig ikke på Sørlandet. Der oppsøkte man menigheten.

— Jeg tenkte at de som var kristne var snille, derfor oppsøkte jeg flere forskjellige menigheter, sier Lise.

Hun lengtet etter et sted å høre til, et sted å bli sett. Men heller ikke i menigheten passet hun inn - hun røykte, gikk i bukser og var ikke skikkelig nok. Predikantene mente hun var besatt.

Trodde hun var besatt av djevelen
— Fire-fem menn sto over meg og skulle ha meg til å tale i tunger for å åpne opp for Gud. Jeg klarte det ikke, sier Lise.

Hun fikk nervesammenbrudd da hun skjønte at de ville foreta en djevelutdrivelse på henne. Den skremmende seremonien ble framført foran hele menigheten. Lise var 16 år.

— Hvis det finnes en himmel og et helvete tror jeg jeg kommer til himmelen før disse predikantene, sier Lise.

Den ene
Det skulle ta 20 år fra det første overgrepet til noen spurte Lise hvordan hun hadde det. Da var Lise 25, og gikk på husflidsskole i hjembyen.

Margrethe Krogh-Moe var gymlærer, og hun skjønte at noe ikke var som det skulle være med Lise.

- Jeg fortalte aldri direkte hva som hadde skjedd med meg, men jeg snakket om hvordan jeg hadde det. Jeg kunne ringe til henne når jeg hadde det vanskelig, og jeg ringte hele tida, jeg var sikkert en pest og en plage, sier Lise, og smiler litt.

Hun hadde kontakt med Margrethe Krogh-Moe i flere år, og tok opp igjen kontakten nylig da Margrete fylte 70.

— Da fortalte jeg henne hvor viktig hun hadde vært for meg, sier Lise.

Margrethe sendte henne til lege, og Lise fikk hjelp for spiseforstyrrelsene. Men hun klarte ikke å åpne seg for psykologen — det skulle ta enda 14 år.
Ba om hjelp for første gang
— Da begynte jeg å gå på et senter for å møte andre i samme situasjon, og der var det en psykiatrisk sykepleier som ikke ville se på at jeg sultet meg i hjel. I januar 1996 begynte jeg hos psykiater, sier Lise.

Sakte men sikkert kom alt det vonde ut. I dag har Lise reist rundt på skoler for å fortelle om mobbing, og i fjor framførte hun en sang om sitt liv under Verdensdagen for psykisk helse. Kroppen er ødelagt etter alle årene med spiseforstyrrelser, og Lise har vært ufør i mange år. Men hun har klart seg, og vil gjerne vise andre i samme situasjon at det er mulig. Drømmen er en jobb som erfaringskonsulent for psykisk helse.

— Jeg husker at det ble sagt: "Det er ikke så farlig med Lise, for Lise er sterk". Det ble nok en unnskyldning for ikke å gjøre noe.