Ingen tid å miste

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Før valget i 1997 sendte rektorene ved våre universiteter en henvendelse til partiene der de uttrykte bekymring for ressurssituasjonen i norsk forskning. Svarene fra partiene var positive. Det var ikke måte på hvor stor vekt de la på kunnskap og innovasjon. De fleste ville at den norske innsatsen måtte komme opp på OECD-nivå. Men Senterpartiet, som jo har en viss skepsis til de europeiske gjennomsnitt, ville helt opp på et nordisk. Det var løfterike dager for forskningen.
  • Så kom den politiske hverdagen, og Senterpartiet ble jekket ned til OECD-nivå i Voksenåsen-erklæringen. I vårens næringsdebatt fikk dette imidlertid full oppslutning fra Stortinget. Så da forskningsmeldingen ble lagt fram i juni, kan man trygt si at forskningsminister Jon Lilletun hadde full ryggdekning for sin ambisiøse opptrappingsplan. Han hadde bare å sette i gang.
  • Men når statsråd Lilletun i dag kommer tilbake til Voksenåsen, til NIFU-konferansen om nettopp Forskningsmeldingen, vil han gjenta at Stortinget må få si sin mening om meldingen før regjeringen kan sette i gang opptrappingen. Det betyr at det ikke blir penger på neste års budsjett, og femårsplanen blir til en seksårsplan. Men Lilletuns problem er jo ikke Stortinget. Hans problem er finansminister Gudmund Restad fra Senterpartiet, som hadde enda større ambisjoner enn Lilletun for norsk forskning. Men de hadde ikke regnet med kontantstøtten.
  • Opptrappingsplanen tar sikte på en økning på fem milliarder i løpet av fem år, to fra næringslivet og tre fra staten. Noen mener det er et stort tall, andre at det burde ha vært doblet og sier «se på Finland». Norge er i øyeblikket et utenforland når det gjelder forskning og innovasjon. Vi er blitt blendet av vår suksess i Nordsjøen. Land i våre nærmeste omgivelser satser derimot enormt. Da nytter det ikke å vente og se, slik Lilletun legger opp til. Det er en enorm dynamikk i dette nå, og hvis vi skal endre næringsstrukturen for å gjøre oss konkurransedyktige på andre felter når oljen tørker opp, må politikken være klar og målrettet. Dette handler om hva vi skal leve av i framtida.