Ingen tror på moderasjon

Ingen tror lønnsoppgjøret ender i nærheten av moderasjonen finansministeren og statsbudsjettet legger opp til. De fleste anslag er på rundt 5 prosent - mot statsbudsjettets 3,5.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens finansminister Gudmund Restad maner partene i lønnsoppgjøret til å utvise ansvar og moderasjon, må han innse at analytikerenes anslag ligger langt over det han mener norsk økonomi tåler - uten å måtte gripe inn med tiltak.

Norges Bank og DnB venter lønnsøkning på 5 prosent, Kreditkassen 4,8 prosent, mens Handelsbanken ligger høyest på 5,5. I desember forventet Statistisk Sentralbyrå en lønnsøkning i 1998 på 4,3 prosent, men vil i dag legge fram nye prognoser.

Tross sterke protester fra organisasjonene, har Restad lenge truet med innstramminger i budsjettet hvis lønnsoppgjøret ender med en økning på mye mer enn statsbudsjettets 3,5 prosent.

Restads store problem er at regjeringen er bundet opp til så store utgiftsøkninger at det nærmest skal politisk heksekunst til for å få til så store kutt at det monner.

Dermed står Restad overfor valget mellom å øke skatter og avgifter eller å sette opp renta. En renteøkning vil gi sterke reaksjoner fra lønnstakerorganisasjonene og vil slå ut i økte lønnskrav.
Likevel tror mange analytikere at Restad før eller seinere vil bli tvunget til å sette opp renta med ett til to prosentpoeng og dermed styrke krona overfor andre valutaer.