Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronavirus

Ingen vet hva som skjer etterpå

Regjeringen har nå gått inn for å stoppe coronaepidemien i første omgang. Det er langtidsstrategien som er det store spørsmålet, sier områdedirektør i FHI.

FOLKETOMT: Slik ser det ut i Oslos paradegate Karl Johan onsdag formiddag. De strenge tiltakene som er innført for å begrense smitte av coronavirus i Norge kan vare lenge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FOLKETOMT: Slik ser det ut i Oslos paradegate Karl Johan onsdag formiddag. De strenge tiltakene som er innført for å begrense smitte av coronavirus i Norge kan vare lenge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Bare vaksine, effektiv behandling eller tilstrekkelig immunitet i befolkningen vil være nok til å stoppe det pågående coronaviruset og sykdommen covid-19.

Det er gjennomgangstonen hos helsemyndighene Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet.

En vaksine vil ikke være tilgjengelig før om tidligst et år, og frykten med nåværende strategi er at de kontaktreduserende tiltakene vil vare svært lenge. Dette fordi det bygges opp liten immunitet i befolkningen.

Hva skjer etterpå

Dette er blant Folkehelseinstituttets fremste bekymringer da de anbefalte regjeringen å fortsette med en «brems» strategi. Regjeringen trosset imidlertid FHIs råd.

Sør-Korea og Kina har i stor grad lykkes med å slå ned på det verste utbruddet, men det er først nå - etter over to måneder - at enkelte restriksjoner for innbyggerne har blitt lettet på. Omfattende overvåkning og jakt i smittedes privatliv har også vært en del av formelen.

SMITTETALL: FHI presenterte tirsdag 24. mars sin nyeste tabell for smittespredning. Tabellen har tre vurderinger av hvor mange mennesker hver coronasmittede nordmann i gjennomsnitt smitter: 2,4 eller 1,3 eller 0,9. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Men ingen vet hva som skjer når tiltakene lettes på. Norske myndigheter har som mål å få smittetallet under én - slik at hver pasient smittet mindre enn en annen i snitt. Det vil i teorien stoppe viruset, men er fullstendig avhengig av langvarig begrensing av sosial kontakt.

Det er det lange løpet som nå er det store spørsmålet, sier områdedirektør i FHI, Geir Bukholm.

LAR SEG IKKE STOPPE: Områdedirektør for smittevern i FHI, Geir Bukholm, leder deler av arbeidet i kampen mot coronaviruset.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
LAR SEG IKKE STOPPE: Områdedirektør for smittevern i FHI, Geir Bukholm, leder deler av arbeidet i kampen mot coronaviruset. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer

- Vi tenker at det er mulig å få reproduksjonstallet ned mot 1 og muligens under 1, men vi er mer usikre på hvilke tiltak som må tas i bruk for å oppnå dette og hvor lenge vi må holde på disse tiltakene for å få en tilstrekkelig varighet på den oppnådde effekten. Dette er målet for den satsningen vi gjør i den fasen av epidemien der vi befinner oss nå. Dette er viktig for at vi skal kunne bygge kapasitet i helsetjenesten og bygge opp testkapasitet, sier Bukholm til Dagbladet.

Langtidsstrategi

Norge hadde 350 nye smittede fra tirsdag til onsdag denne uka, ifølge FHIs tall. Antall smittede øker dag for dag, og er ifølge Dagbladets tall oppe i 3187 personer torsdag formiddag.

- Når vi er kommet over i en stabil fase med lavt smittetall er det vår anbefaling å avvente valg av langtidsstrategi for Norge, inntil vi har klarlagt mulighet for å kunne benytte vaksine, antivirale medikamenter og hvordan de mest inngripende tiltakene kan erstattes av andre mer smittevernrettede tiltak, sier Bukholm.

- Mye tyder på at en varig situasjon med R under 1 forutsetter at en større del av befolkningen blir immune mot sykdommen. Det kan skje enten ved gjennomgått sykdom eller vaksine.

Dagbladet har de siste dagene skrevet flere saker om at regjeringen og Helsedirektoratet gikk mot FHIs råd om å holde på en «brems» strategi i én til tre uker framover. Sveriges tidligere statsepidemiolog Johan Giesecke mener regjeringen burde hørt på FHI.

STRATEGIER: FHI anbefaler inntil videre en «brems»-strategi. Helsedirektoratet ber om å «undertrykke». Slipp-strategien anses som uaktuell.
STRATEGIER: FHI anbefaler inntil videre en «brems»-strategi. Helsedirektoratet ber om å «undertrykke». Slipp-strategien anses som uaktuell. Vis mer

Vinne tid

Bukholm i FHI avviser imidlertid at det er nå slaget står.

- Den første fasen av de strategiene er lik. Det betyr at vi ønsker å redusere R til et så lavt nivå som mulig. Det gjør vi for å vinne tid, slik at vi kan bygge kapasitet i helsetjenesten og være sikker på at helsetjenesten kan håndtere både covid-19 pasienter og alle de andre pasientene som trenger behandling. Dette er det vårt inntrykk at alle er enige om.

ER KLARE: De ansatte på Sykehuset i Vestfold har brukt fritiden sin på å spille inn denne filmen - «for å spre glede og optimisme i en uvanlig tid.» Reporter: Emilie Rydning. Video: Sykehuset i Vestfold Vis mer

- De to strategiene handler først og fremst om langtidsstrategien. Begge bygger på at befolkningen blir immunisert mot viruset. Dette kan skje naturlig ved at befolkningen gradvis bli immune på grunn av at man blir naturlig smittet. Mens dette skjer må man sørge for at helsetjenesten kan håndtere de smittede på en god måte, sier Bukholm.

Han sier at undertrykk-strategien går ut på å holde smitten nede over veldig lang tid inntil man kan tilby en vaksine og en virusspesifikk behandling, men at de ennå ikke kjenner de totale helseeffektene ved de to strategiene.

- Nødvendig

FHI tegner opp en rekke utfordringer ved undertrykk og spør om det i det hele tatt er gjennomførbart. De peker også på at det blir bygget lite immunitet.

Flere eksperter Dagbladet har snakket med, mener det ikke er mulig å få smittetallet under 1 med dagens tiltak.

- Er det som nå gjennomføres bare undertrykk «light»?

- Nei, nåværende tiltak har til hensikt å undertrykke eller stoppe epidemien. Vi er alle enige om at dette er nødvendig i den fasen av epidemien vi er i nå. Det er først i en seinere fase at vi skal ta stilling til en hvilken langtidsstrategi vi bør ha, sier Bukholm.

- Når politikerne uttaler at målet er smittetall under én, er det realistisk med nåværende politikk?

- Målet er å komme ned under et smittetall på én med de tiltak vi har innført nå. Men vi må få tilstrekkelig data til å se at dette faktisk virker etter hensikten. Akkurat nå har vi for kort observasjonstid til å konkludere om de innførte tiltakene er tilstrekkelige.

Gir råd

- Ble FHIs råd på noe vis overkjørt da regjeringen valgte strategi?

- FHI utarbeider kunnskapsgrunnlag, målesystemer og modeller som grunnlag for å ta beslutninger om videre strategi. Dette kunnskapsgrunnlaget har gitt grunnlaget for de beslutningene som er tatt av helsemyndighetene. Det er viktig å påpeke at vår rolle er å utarbeide kunnskapsgrunnlag og gi råd. Når regjeringen tar beslutninger, må de smittevernfaglige rådene våre også vurderes opp mot andre forhold. Og regjeringen må velge en måte å kommunisere sine beslutninger på slik at de innførte tiltakene får den oppslutningen som er ønsket, sier Bukholm.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet gikk torsdag kveld for øvrig ut med en pressemelding hvor de ga uttrykk for at regjeringen ikke er «på kollisjonskurs med ekspertene».

«De neste dagene og ukene får vi mer kunnskap om effektene av tiltakene. Vi vil også få mer kunnskap om tiltakenes ringvirkninger for andre samfunnsområder. Så er det politikernes oppgave å avveie alle hensyn, også de som ikke handler om smittevern og helsetjenester, og beslutte hvordan vi best kan ivareta liv og helse, menneskene og samfunnet. Slik skal det være i et demokrati. Slik er våre roller», heter det i meldingen som er signert Bjørn Guldvog, direktør Helsedirektoratet, og Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet.

Hele Norges coronakart