Ingen vil gi Erling erstatning

ENGERDAL (Dagbladet): Det som skulle være et spennende vågestykke, endret livet for Erling Hyllvang (21). Mannen som arrangerte strikkhoppet, ga ham feil strikk. Unggutten falt 46 meter rett i bakken. Nå kjemper Erling sin kamp for rettferdighet fra rullestolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor sommer dro Erling Hyllvang fra Engerdal til Sessvollmoen for å avtjene førstegangstjeneste. I dag sitter han i rullestol og trener beinhardt for å få krefter i armene så han kan løfte seg selv.

- Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg hoppet. Jeg har jo høydeskrekk, sier Erling om strikkhoppet.

Likevel lot han seg heise 46 meter opp i lufta. Han kastet seg utfor. Sjokkerte tilskuere var vitne til at unggutten smalt i bakken. Det oppsto full panikk.

Våket

Den mørkhårede gutten som ble båret ut på båre, hadde akkurat tatt fagbrev som kokk. Han jobbet ved et sykehjem på Kongsvinger og var en populær bartender på Trysil-Knut Hotell i helgene.

Etter ulykken samlet vennene seg rundt sykesenga på Ullevål sykehus. I 12 dager våket de over ham før han kom til bevissthet. Men det tok langt tid før det gikk opp for han hva som hadde skjedd.

- Den første tida drømte jeg mye. Det var vanskelig å si hva som var tanker, og hva som var fantasi. Jeg var så svak i hendene at jeg ikke kunne gripe et papirark engang, sier Erling.

Han smiler fra rullestolen. I løpet av seks måneders opptrening på Sunnaas sykehus har han fått krefter og humør. Nå har han flyttet inn på gutterommet i Engerdal.

- Det er utrolig godt å være hjemme. Familie og venner har stilt opp. I natt la vi oss ikke før klokka var passert halv tre, sier Erling.

Militær messe

I sofaen ligger en grønn beret med kong Haralds monogram. Erling rakk å være to måneder i Forsvaret. Han var kokk og hovedtillitsvalgt og trivdes godt.

- Vi var på Forsvarets messe på Hellerudsletta gjennom tjenesten. Vi lagde stridsrasjoner som vi serverte. Ekstrainntektene vi fikk, skulle vi bruke til noe morsomt, sier han.

Selv hadde han mest lyst til at de skulle ta en fest. To andre hadde lyst til å hoppe i strikk.

- De to hoppet i det. Jeg og en til sto igjen på bakken. Vi hadde vel ikke lyst til å være feiginger. Vi avgjorde hvem som skulle hoppe først, med «stein, saks, papir». Det ble meg, sier han.

Før hoppet ble Erling veid. Deretter går han bort for å få en strikk som er tilpasset etter vekta. Det er da det fatale skjer. Arrangøren gir soldaten feil strikk.

- Siden har jeg ikke hørt noe fra dem. Det eneste jeg vet, er at selskapet gikk konkurs. Ingen blomster, ingen hilsen og ikke noe forsøk på kontakt, sier han.

Gutterommet er innredet på nytt. Alle dørstokker er fjernet, og det er bygd nytt bad til 100000 kroner. For ei uke siden ryddet naboene en sti fra gården og ned til sjøen nedenfor huset. Men en motorisert stol kan Erling kjøre dit alene - til stranda.

- Vi pleier å sitte der om sommeren. Det er et fint sted, sier han.

Jobber hardt

Sammen med vennene har han lagt framtidsplanene. Kokkefaget blir lagt til side. Til høsten begynner han på nytt på videregående skole for å få studiekompetanse. Målet på sikt er filmfag på Lillehammer.

- Det er mye som jeg bruker tid på, noe som jeg ikke har gjort tidligere, ler Erling.

Han peker mot bokhylla og et oljemaleri.

- Det er det første jeg har malt selv. Jeg begynte på kurs, skjønner du.

Stolen har heller ikke vært noe hinder i festlivet. For ei uke siden var han sammen med de andre soldatene på dimmefest på Jessheim.

- Det er rart å treffe alle igjen. De har vært en stor støtte hele veien, og vi hadde en virkelig fest.

Ser muligheter

Når Erling sitter i stolen, henger beina dødt. Skal han flytte på foten, må han ta tak i buksebeinet og løfte. For å myke opp leddene går han to ganger i uka til fysioterapeut på eldresenteret. Noen ganger kan beina gi signal om at de fortsatt er en del av ham. Da rykker det - spasmer.

- Første gang det skjedde, ble jeg begeistret. Det samme skjer med dem som er rundt meg. De tror det er liv i kroppen enda.

Erling har imidlertid valgt å fokusere på helt andre ting enn mirakler.

- Man må fokusere på hvilke muligheter man har. Jeg har fortsatt to friske armer, mange gode venner og mulighet til å få barn og stifte familie. Det som har skjedd, kan jeg aldri gjøre om.

OPPTRENING: Erling Hyllvang pleide å spille fotball. Nå sitter han i stolen og løfter vekter. - Jeg var ikke vant til denne typen trening, men nå må jeg bare. Da jeg kom til bevissthet, var jeg knapt i stand til å løfte et papir, sier han.