Ingen vil ha Simon

TROMSØ (Dagbladet): De siste fire åra har Simon Duphey (42) søkt 560 ledige stillinger over hele landet. Men jobb, det får han ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1996 tok han hovedfag i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø. Karakteren var 2,6. Samtlige medstudenter har fått jobb, også de med dårligere vitnemål enn ham. Men altså ikke Simon fra Ghana.

- Jeg føler det som om jeg må stille 100 meter bak alle andre på startstreken, sier den norske statsborgeren, som til sammen har bodd ti år i Tromsø og Norge.

Sju års universitetsutdannelse, tre av dem i hjemlandet, hjelper ham ikke, ei heller at han snakker flytende norsk.

- Nå er motivasjonen min borte. Jeg orker snart ikke bruke mer penger på frimerker, sier han.

Simon har kone og to barn å forsørge. Akademikeren har måttet ta til takke med småjobber, blant annet som postbud. Men nå lever han på ledighetstrygd.

- Jeg har søkt på alle nivåer i offentlig forvaltning og privat næringsliv - også som lærer, sier 42-åringen, som også har lang lærererfaring fra hjemlandet.

Men Simon har ikke noe å utsette på arbeidsetaten - de har hjulpet til så godt de har kunnet.

Simons veileder på universitetet, professor Svein Jentoft, har siden 1996 ikke fått en eneste henvendelse om 42-åringens bakgrunn og faglige standard.

- Han har en formell kompetanse som helt klart kan omsettes i vårt samfunn. Men han møter fordommer og kommer ikke engang i posisjon til å vise hva han kan. Det har trolig også noe med både språk og hudfarge å gjøre, og det et er dypt beklagelig, sier Jentoft til Dagbladet.

skjalg.fjellheim@dagbladet