Ingen vil si hvor mye de betaler tekstilarbeiderne

Nesten ni av ti klesprodusenter sier de gir tekstilarbeiderne levedyktig lønn, men ingen vil gi ut tall som beviser det.

LEVELØNN: Nær samtlige av de spurte selskapene kan ikke bevise at de gir noen av tekstilarbeiderne levelønn. Foto: Clean Clothes Campaign
LEVELØNN: Nær samtlige av de spurte selskapene kan ikke bevise at de gir noen av tekstilarbeiderne levelønn. Foto: Clean Clothes CampaignVis mer

- Kles- og sportskjedene har i årevis vært klar over at arbeiderne tjener svært dårlig. Likevel fortsetter de med sine tomme løfter - samtidig som de årlig presenterer store overskudd for sin virksomhet, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, til Dagbladet.

Nettverket Clean Clothes Campaign, som Framtiden i våre hender er en del av, har nylig undersøkt arbeidsvilkårene for tekstilarbeidere som syr klær for merkevarer som H&M, Zara, Adidas, Levi's, Nike og Puma.

Resultatene er nedslående, ifølge organisasjonen. 85 prosent av selskapene sier at de har retningslinjer som krever at arbeiderne får såkalt levelønn, men så godt som ingen kan presentere bevis på at det faktisk er tilfelle. Unntaket er Gucci, som viser til tall fra den lille delen av produksjonen som foregår i Italia.

Hevder de er langt på vei

Levelønn er definert som lønn som skal dekke grunnleggende levekostnader til mat, husly, utdannelse, helsetjenester, klær, transport og litt sparing på en arbeidsuke på 48 timer, og er nedfelt i FNs menneskerettigheter.

Det er snart sju år siden svenske «Kalla Fakta» avslørte at fabrikker i Bangladesh og Kambodsja, som produserer klær for H&M, betaler arbeiderne 2 til 3 kroner i timen, og at arbeidsforholdene er så dårlige at arbeiderne svimer av på jobb.

Et år seinere åpnet selskapet leverandørlistene sine, og forpliktet seg til å jobbe aktivt for å sikre levelønn for tekstilarbeiderne på fabrikkene der klærne deres produseres.

SLIK LAGER DE KLÆRNE DINE: Hennes & Mauritz' fabrikk i Bangladesh har fått mye kritikk de siste dagene. Den svenske avisa Expressen dro til fabrikken for å se på forholdene der. Video: Expressen TV Vis mer

I en pressemelding hevdet selskapet i fjor at målet var nådd. De skal ha fått på plass bedre «betalingssystemer» for en større andel av tekstilarbeiderne, og viser i bærekraftseksjonen på sine nettsider til spesifikk lønnsutvikling.

Samlet ligger gjennomsnittslønna på H&Ms fabrikker betydelig over minstelønn i flere land, og fra 2017 til 2018 økte den med henholdsvis 11 og 18 prosent i Bangladesh og Kambodsja på de fabrikkene som omfattes av levelønnsprogrammet.

Framtiden i våre hender mener det er vanskelig å ettergå selskapets tall, ettersom de ikke sier hvilke fabrikker de har innført konkrete tiltak på.

Setter ikke referansepunkt

Ingen av de undersøkte selskapene har en tidfestet plan for når levelønn for tekstilarbeiderne skal bli en realitet, ifølge rapporten.

Blant andre H&M, Zaras morselskap Inditex og Zalando hevder at det ikke er behov for å sette et referansepunkt for hva de mener med levelønn, og anser forhandlet lønnsnivå mellom fagforening og arbeidsgiver som tilstrekkelig, ifølge rapporten.

IKKE BEGEISTRET: Leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, synes det er uforståelig at ikke kleskjedene har sikret levelønn. Foto: FIVH
IKKE BEGEISTRET: Leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, synes det er uforståelig at ikke kleskjedene har sikret levelønn. Foto: FIVH Vis mer

- Kollektive forhandlinger kan øke lønningene. Men ulik maktfordeling gjør det praktisk talt umulig å framforhandle et lønnsnivå som virkelig monner, sier Riise, og utdyper:

- Fabrikkeierne sitter med sterke kort, mens fagforeningene er ikke sterke nok eller mangler reell streikerett, og arbeiderne er redde for å streike av frykt for å miste jobben. Tekstilproduksjonen skjer dessuten innenfor et globalt system hvor prisene presses i alle ledd. Blir lønnsnivået «for høyt» vil kleskjedene være fristet til å flytte produksjonen til land med lavere produksjonskostnader.

Det er imidlertid noen framskritt som har skjedd de siste åra. Tre av fire selskaper har nå åpnet hele eller deler av leverandørlistene sine, men giganter som Gucci og Zara nekter fremdeles å åpne sine.

- Slik åpenhet bygger selskapenes troverdighet og er en viktig forutsetning for å kunne sjekke fabrikkene deres og ansvarliggjøre dem hvis kritikkverdige forhold oppdages. Det er helt uforståelig at Inditex (Zara) fortsatt velger hemmelighold når nesten alle de andre kleskjedene har åpne leverandørlister, sier Rise.

- Ingenting har skjedd

Nå krever Clean Clothes Campaig og Framtiden i våre hender at selskapene utarbeider handlingsplaner for hvordan og når arbeiderne i leverandørkjedene skal justeres opp til levelønnsnivå.

De krever også at de skal inngå juridisk bindende avtaler med representanter for arbeiderne, og kontrollere at disse blir overholdt.

- Det har gått fem år siden Clean Clothes Campaign gjennomførte en lignende undersøkelse og lite eller ingen ting har skjedd siden den gang. Lønnsnivået til de som syr klærne våre er fortsatt så lavt at de fleste tekstilarbeiderne lever i fattigdom. Tida er overmoden for at kleskjedene sikrer at arbeiderne tjener en lønn som gir mulighet for verdige liv, sier Riise.

Kommunikasjonssjef i H&M Norge, Kristin Fjeld, er svært uenig med Riise i at lite har skjedd.

- Det stemmer ikke at vi gir tomme løfter. Vi når i dag mer enn 600 fabrikker og flere en 930 000 arbeidere med vår levelønnsstrategi. Dette utgjør 84 prosent av produktvolumet vårt og dermed de aller fleste leverandørene vi benytter. Vi ser en god fremgang i lønnsnivået på de fabrikkene som dekkes av strategien, skriver hun i en mail til Dagbladet.

- Arbeidet vårt handler om å skape et grunnlag for levelønninger. Dette har aldri blitt gjort før i industrien, vi tester derfor nye løsninger og lærer mye underveis. Vi har samme mål som Clean Clothes Campaign, at alle tekstilarbeidere skal ha en rettferdig lønn - men vi har ulikt syn på hvordan vi når dette målet.

Ikke i mål

H&M rådfører seg med FN og ILO (International Labour Organisation), og arbeidet er evaluert av Ethical Trading Initiative (ETI).

De skriver i sin vurdering at selskapet har gjort en betydelig innsats for å løse en svært kompleks problematikk, men påpeker samtidig at det framover vil være viktig å se på effektene av minstelønnsøkningene, slik at arbeidernes kjøpekraft sikres mot inflasjon.

Fjeld nevner også industriinitiativet ACT, der de jobber for å fagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger.

Framtiden i våre hender er svært kritiske til dette initiativet. Ifølge Riise er dette en frivillig avtale, som siden den ble opprettet i 2016 ikke har ført til resultater i form av høyere lønninger.

- I stedet bør H&M og andre kleskjeder umiddelbart vedta en strategi med tidfestede mål for hvordan arbeiderne i deres leverandørkjeder skal sikres en levelønn, sier hun.

- Alt dette betyr ikke at vi er i mål, og arbeidet fortsetter. Utfordringene knyttet til arbeidsforhold og lønn gjelder hele tekstilindustrien. For å kunne skape en positiv og varig endring i hele industrien samarbeider vi med andre merkevarer, fagforeninger, organisasjoner og med leverandører, avslutter Fjeld.