MISSILER: Det amerikanske krigsskipet USS Monterey skyter ut et Tomahawk-missil mot mål i Syria. Ifølge det syriske militæret brukte de tre vestlige landene til sammen 110 missiler, men mesteparten ble skutt ned av syrisk antiluftskyts. Foto: U.S. Navy, Lt. j.g Matthew Daniels/Reuters.
MISSILER: Det amerikanske krigsskipet USS Monterey skyter ut et Tomahawk-missil mot mål i Syria. Ifølge det syriske militæret brukte de tre vestlige landene til sammen 110 missiler, men mesteparten ble skutt ned av syrisk antiluftskyts. Foto: U.S. Navy, Lt. j.g Matthew Daniels/Reuters.Vis mer

Angrepene i Syria

- Ingen vilje til ny Midtøsten-krig

I natt gikk USA, Frankrike og Storbritannia til angrep på flere mål i Syria. Ekspertene mener likevel at landene ikke ønsker en større rolle i krigen.

(Dagbladet): Angrepene i natt kom som en respons på angrepene på sivilbefolkningen i Douma i Øst-Ghouta 7. april. Det amerikanske utenriksdepartementet uttalte fredag at de har bevis for at det ble brukt kjemiske våpen i angrepet, og at de er sikre på at det var regimet til Syrias president Bashar al-Assad som sto bak angrepet.

TOTALSKADD: Statskanalen har sluppet bilder fra Homs og Damaskus, og viser totalskadde bygninger, kratere i bakken og ødelagte biler. En av bygningene er et forskningssenter i Damaskus, som angivelig har vært sentralt i å utvikle, produsere og teste Syrias kjemiske våpen. Mer enn 100 raketter ble avfyrt mot landet. Video: NTB Scanpix Vis mer

Ifølge NTB, forklarte USAs forsvarsminister James N. Mattis i natt at målene for angrepene var et militært forskningssenter utenfor Damaskus, og to lagre for kjemiske våpen i nærheten av Homs.

Den siste uken har signaler fra USAs president Donald Trump ført til spekulasjoner om hvorvidt USA kom til å gå tyngre inn i krigen i Syria.

- Begrensede mål

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Jo Jakobsen, mener det er liten sjanse for at situasjonen vil eskalere.

Jo Jakobsen. Foto: NTNU
Jo Jakobsen. Foto: NTNU Vis mer

- USA, Frankrike og Storbritannia har angrepet tre spesifikke mål som har med kjemiske våpen å gjøre. Det er ingenting som tyder på at det kommer angrep mot andre mål. Hvis de hadde gått etter krigskapasiteten til det syriske regimet, så hadde det vært mye mer dramatisk, sier Jakobsen.

Han viser til at angrepet er en oppfølging av angrepet som skjedde i april i fjor, da USA angrep en militær flybase, også som en respons på det syriske regimets bruk av kjemiske våpen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For et år siden ble det gjennomført et veldig begrenset angrep for å sende et signal om at kjemiske våpen ikke kan aksepteres. Dette har ikke fungert. De kjemiske angrepene har fortsatt, og syriske myndigheter har operert omtrent som de ville, sier han, og fortsetter:

- Nattens angrep er større enn sist, men med begrensede mål. Man signaliserer at bruk av kjemiske våpen er uakseptabelt, men også at man ikke er villige til å involvere seg utover det.

- Det er egentlig den avklaringen vi har fått i natt. USA, Frankrike og Storbritannia har nå signalisert at de ikke ønsker å være aktører i krigen. Så lenge det syriske regimet fortsetter massakrene uten bruk av kjemiske våpen, så vil ikke de tre landene foreta seg noe mer, sier Jakobsen, som også understreker at langt flere blir drept av konvensjonelle våpen.

Damaskus i natt. Det syriske militæret skyter opp bakke-til-luft missiler for å stoppe innkommende missiler. Foto: Hassan Ammar/AP.
Damaskus i natt. Det syriske militæret skyter opp bakke-til-luft missiler for å stoppe innkommende missiler. Foto: Hassan Ammar/AP. Vis mer

Skyldes tilbakeholdenheten at man frykter en eskalering med Russland?

- Fordelen nå er at man slipper de mest dramatiske scenariene, men man vil da heller ikke ha noen innflytelse på utfallet av krigen. Innad i disse tre landene er det ikke vilje til en ny stor Midtøsten-krig, sier Jakobsen.

Jakobsen tror heller ikke vi kommer til å se noen reaksjon fra Russland i særlig grad.

- Russerne er nok lettet, for de hadde fryktet et større og mer langvarig angrep. Det er fremdeles Russland, Iran og Assad-regimet som styrer situasjonen på bakken i Syria, sier Jakobsen, og legger til:

- Etter Øst-Ghouta er det antakelig Idlib som står for tur, og det vil bli like blodig.

- Kraftig signal

Thomas Slensvik. Foto: Forsvarets høgskole
Thomas Slensvik. Foto: Forsvarets høgskole Vis mer

Thomas Slensvik, orlogskaptein ved Forsvarets høgskole, tror angrepet vil ha større effekt enn fjorårets angrep i å stoppe videre bruk av kjemiske våpen.

- Angrepet nå er større og mer omfattende, og det kommer etter en prosess hvor man viser at selv med støtten til Assad fra Russland, så vil man ikke akseptere angrep med kjemiske våpen, sier Slensvik.

Hvilken effekt har angrepet på Syrias evne til å bruke kjemiske våpen?

- Militært snakker man ofte om evne og vilje. Her har man redusert evnen ved å angripe flere lagre med kjemiske våpen, men det er grunn til å tro at det finnes andre lagre som de ikke har nådd. Sannsynligvis er evnen der fremdeles, men ved å gi et såpass kraftig signal, så håper man at Assad har mistet viljen, sier Slensvik, og legger til:

- Jeg tror det vil kunne fungere. Det er ikke noe stort behov for å bruke kjemiske våpen. Det er brukt som terror og represalier, men det er ikke nødvendig for at Assad skal få til det han vil.

Vil dette påvirke de politiske prosessene i sikkerhetsrådet?

- Det vil få et politisk etterspill. Russland har varslet at de vil ta det opp i sikkerhetsrådet. Men de tre landene understreker at de ikke blander seg i krigen eller ønsker regimeskifte. Dette er rettet konkret for å stoppe Assad i å bruke kjemiske våpen, sier Slensvik.