EN GANG VAR Halden en mektig by. Den svenske krigerkongen Karl 12. falt foran skansene på festningen som kneiser over byen. Det var her borgerne heller brente husene sine enn å overgi byen til svenskene. Halden er Norges eldste industriby og i unionstida kommersielt sentrum for et stort omland som strakte seg langt inn i Sverige. Bomullsspinneriet i Tistedalen, som ble anlagt i 1813, var landets første mekaniske industribedrift. Siden ble det treforedling, steinindustri, skotøy, handel og sjøfart. De rike bygget sine paleer og på festningen marsjerte stramme soldater som passet på at kanonene pekte østover. Kulturlivet var kanskje det rikeste i landet. Så kom nedgangstida og den ble lang. Sverige ble utland, ikke omland, og festningen demilitarisert. Hele industrier forvitret eller forsvant. Svenskehandelen lammet lokale kjøpmenn og arbeidsløsheten steg. Det ble noe loslitt over byen med den stolte festningen, de vakre empirebygningene og de verneverdige trehusene.

NÅ ER HALDEN i ferd med å reise seg igjen. Fremdeles ryker det heftig fra pipene på Saugbrugs, men veksten skjer innenfor ny høyteknologi som springer ut av miljøene rundt høyskolen og Institutt for energiteknikk (atomreaktoren). Optimisme og økonomisk vekst er tilbake. Det er også selvfølelsen. Her er den direkte sammenhengen til den merkelige mediekonflikten hvor lilleputten Halden Arbeiderblad nekter å underlegge seg det mektige mediekonsernet A-pressen. Om få uker barker partene igjen sammen i retten der den juridiske kjernen er salg av aksjer og opsjoner, mens det egentlige hovedspørsmålet er om A-pressen skal få kontroll med lokalavisa, dens datterselskaper og betydelige eiendomsverdier. I dag er A-pressen største eier med 41.5 prosent av aksjene. De øvrige kontrolleres lokalt, hovedsakelig av fagbevegelsen og partilag.