- Ingenting å reise hjem til

Tymafii (14) fra Ukraina tror han og familien blir værende i Norge. Kanskje kommer pappa etter hvert.

NY SKOLE: Tymafii (14) (t.v.) og Vladyslav (14) fra Ukraina har gått i den nyopprettede mottaksklassen på Ris ungdomsskole i Oslo i snart to uker. Vladyslav sammen med lærer Alaa Munir Al-Khayat. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY SKOLE: Tymafii (14) (t.v.) og Vladyslav (14) fra Ukraina har gått i den nyopprettede mottaksklassen på Ris ungdomsskole i Oslo i snart to uker. Vladyslav sammen med lærer Alaa Munir Al-Khayat. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Dette er den beste skolen jeg har gått på, sier Tymafii (14), kalt Tym, da Dagbladet møter ham på Ris ungdomsskole, vest i Oslo. Tym er fra Ukraina og har gått i mottaksklasse på Ris i snart to uker.

- Men så har jeg bare gått på én annen skole tidligere, legger han til og ler.

Vladyslav (14) er også en av de nye elevene fra Ukraina. Han går under navnet Vlad. Vi setter oss ned i et møterom for å ta en prat med ham og klassekamerat Tym.

Tym kan noe engelsk, men for det meste går samtalen på russisk, via tolk.

Tatt godt imot

Også Vlad er glad for hvordan han er blitt tatt imot av elever og lærere på Ris skole, i de to ukene som er gått siden klassen startet opp. Men faglig sett er nivået lavere enn han er vant med. Særlig i matte. I mottaksklassen er flere aldersgrupper blandet.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 16 415 flyktninger fra Ukraina har søkt om asyl i Norge, per fredag 13. mai.

Personer som er flyktet fra Ukraina, får midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr at de automatisk får en tidsbegrenset oppholdstillatelse. 11 979 av flyktningene har så langt fått innvilget kollektiv beskyttelse.

11 prosent bosatt

Likevel har det tatt tid å bosette flyktningene fra Ukraina, og regjeringen har fått kritikk for tempoet i bosettingen. Sist uke meldte IMDi at bosettingen av flyktninger fra Ukraina nå går i rekordfart.

Så langt er 1 839 ukrainske flyktninger bosatt i kommunene, ifølge en oversikt fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Altså er noe over elleve prosent av ukrainske flyktninger bosatt.

IMDi opplyser til Dagbladet at flere nå blir bosatt fordi flere har fått oppholdstillatelse.

«I starten var det utfordringer med registrering og kartlegging, men gode systemer for dette er nå på plass, og kartleggingsprosessen har blitt forenklet», skriver IMDi i en e-post til Dagbladet.

De understreker at det er bare 11 uker siden krigen i Ukraina startet, og så langt i år er nesten 3000 flyktninger totalt bosatt. Dette gjelder altså flyktninger samlet, ikke bare ukrainske. Til sammenlikningen ble det bosatt totalt 5000 i fjor.

Bor privat

Elevene vi møter på Ris skole, bor privat hos bekjente av familien. Vlad, mora og lillesøstera på 11 år bor hos en kusine av mora på Bislett i Oslo. Morens kusine er gift med en nordmann, og anbefalte dem å komme til Norge.

BESTE SKOLEN: - Ris er den beste skolen jeg har gått på, men så har jeg bare gått på én annen skole, sier Tymofii (14) (t.v.). Her sammen med klassekamerat Vladyslav (14). Begge er fra Ukraina, og er kommet til Norge som flyktninger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BESTE SKOLEN: - Ris er den beste skolen jeg har gått på, men så har jeg bare gått på én annen skole, sier Tymofii (14) (t.v.). Her sammen med klassekamerat Vladyslav (14). Begge er fra Ukraina, og er kommet til Norge som flyktninger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Tym viser fram asylsøkerkortet sitt, Registreringsbevis for asylsøkere. Han og mora venter fortsatt på at de skal bli bosatt. Foreløpig bor de hos bekjente på Helsfyr i Oslo.

- Jeg er på skolen, det går bra med meg, men jeg er bekymret for om moren min finner seg jobb hvis vi bestemmer oss for å bli i Norge, sier Tym.

Ris skole begynte med mottaksklasser for flyktninger og asylsøkere i høst. Fram til oktober, var det ingen elever i klassene. Da begynte det én elev.

Men de siste månedene har det vært stor pågang. Nylig fikk de spørsmål om å opprette én klasse til. Nå går det 43 elever, fordelt på tre mottaksklasser her. Kommer det to til, er klassene fulle. Sju av elevene i den nyopprettede mottaksklassen er fra Ukraina.

Norsk er målet

Hovedfokuset i undervisningen er å lære elevene norsk. Lærer Alaa Munir Al-Khayat forteller at i begynnelsen må de finne måter å kommuniserer på. Da blander de litt engelsk og norsk, og elevene som forstår noe engelsk, kan oversette til dem som ikke har annet enn morsmålet.

- Når de klarer seg med korte fraser på norsk, går vi over til full norsk undervisning. Målet med mottaksgruppa er å forberede dem på overgang til sin nærskole. Tilbudet varer i to år, men jo fortere de lærer norsk, jo bedre, sier lærer Al-Khayat.

Tirsdag denne uka nedjusterte Utlendingsdirektoratet (UDI) sitt anslag over flyktninger som vil komme fra Ukraina til Norge fra 60 000 til 45 000. Det har kommet færre flyktninger enn først antatt, skriver UDI i en pressemelding.

SKYTER: Denne videoen publisert i sosiale medier skal vise øyeblikket en russisk stridsvogn i Mariupol blir beskutt ovenfra. Vis mer

Familien splittet

Vlad har nå vært i Norge i to måneder. Han er fra den lille byen Rivne, nordvest i Ukraina. Faren hans er blitt igjen i Ukraina. De snakkes av og til, men faren sier ikke så mye om hvordan det er der, han sier bare at det er levelig. Det er alt han vet.

Tym er også kommet til Norge sammen med moren sin. Faren er blitt igjen i Ukraina – ingen menn mellom 18 og 60 år får lov til å forlate landet.

Hans eldre bror er også blitt igjen – Tym vet ikke helt hvor broren og faren er. Svigerinnen, kona til broren, og deres fem måneder gamle sønn er reist. Tym tror de er i Spania.

- De er trygge, sier han, på gebrokkent engelsk.

Kan ikke reise hjem

Hjemme i Ukraina er det alt annet enn trygt. Tym er fra byen Izium, i Kharkiv-regionen. Byen omtales som strategisk viktig og har vært beleiret av russerne siden 1. april.

Tirsdag 9. mai ble det funnet 44 døde sivile i ruinene av en bygning. Likene ble oppdaget da innbyggere ryddet i et område som ikke var under angrep. Russiske styrker kontrollerer også store deler av området rundt byen.

Tym tror familien har tenkt å bli her i Norge. Kanskje kommer faren etter hvert.

I Izium, der de bodde før krigen, er alt utbombet. Tym sier de ikke har noen vei tilbake dit.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer