MAKTA SAMLET: Forsvarsministrene fra Nato-landene er samlet på toppmøtet i Krakow i Polen. Foran fra venstre: Nickolay Tsonev (Bulgaria), Rasa Jukneviciene (Litauen), Pieter De Crem (Belgia), Vlasta Parkanova (Tsjekkia), Bogdan Klich (Polen), NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer, Anne-Grete Strøm-Erichsen (Norge), Robert M. Gates (USA), Carme Chacon Piqueras (Spania), John Hutton (Storbritannia), Ljubica Jelusic (Slovenia). Midten fra venstre: Gordon MacKay (Canada), Søren Gade (Danmark), Jaak Aaviksoo (Estland), Herve Morin (Frankrike), Jozef Jung (Tyskland), Evangelos Meimarakis (Hellas), Imre Szekeres (Ungarn), Islands representant Thorsteinn Ingolfsson, Ignazio La Russa (Italia), Vinets Veldre (Latvia), Jean-Louis Schiltz (Luxembourg). Bakers fra venstre: Formann i Natos militrkomité Admiral Giampaolo Di Paola, Eimert van Middelkoop (Nederland), Nuno Severiano Teixeira (Portugal), Mihai Stanisoara (Romania), Jaroslav Baska (Slovakia), Vecdi Gonul (Tyrkia), Gazmend Oketa (Albania) og Mate Raboteg (Kroatia). Foto: Scanpix
MAKTA SAMLET: Forsvarsministrene fra Nato-landene er samlet på toppmøtet i Krakow i Polen. Foran fra venstre: Nickolay Tsonev (Bulgaria), Rasa Jukneviciene (Litauen), Pieter De Crem (Belgia), Vlasta Parkanova (Tsjekkia), Bogdan Klich (Polen), NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer, Anne-Grete Strøm-Erichsen (Norge), Robert M. Gates (USA), Carme Chacon Piqueras (Spania), John Hutton (Storbritannia), Ljubica Jelusic (Slovenia). Midten fra venstre: Gordon MacKay (Canada), Søren Gade (Danmark), Jaak Aaviksoo (Estland), Herve Morin (Frankrike), Jozef Jung (Tyskland), Evangelos Meimarakis (Hellas), Imre Szekeres (Ungarn), Islands representant Thorsteinn Ingolfsson, Ignazio La Russa (Italia), Vinets Veldre (Latvia), Jean-Louis Schiltz (Luxembourg). Bakers fra venstre: Formann i Natos militrkomité Admiral Giampaolo Di Paola, Eimert van Middelkoop (Nederland), Nuno Severiano Teixeira (Portugal), Mihai Stanisoara (Romania), Jaroslav Baska (Slovakia), Vecdi Gonul (Tyrkia), Gazmend Oketa (Albania) og Mate Raboteg (Kroatia). Foto: ScanpixVis mer

- Ingenting å skamme seg over i Afghanistan

Forsvarsministeren mener andre land må bidra mer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge gjør det vi kan, men andre europeiske land bør bidra mer i Afghanistan, mener forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).


- Norge har ikke noe å skamme seg over når det gjelder vårt bidrag i Afghanistan. Vi bidrar betydelig og da tror jeg det faktisk er andre land som kanskje heller må se på sine bidrag, sier Strøm-Erichsen til NTB.

Forsvarsministeren innledet torsdag to tette møtedager med sine NATO-kolleger i Krakow. En opptrapping av innsatsen i Afghanistan er det overskyggende temaet, etter at USA varslet at 17.000 nye soldater sendes til landet.

«For lite»

NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer framholdt at alliansens forsøk på å nedkjempe den afghanske talibanmilitsen ikke har lyktes. - Vi er ærlig talt ikke kommet så langt som vi burde, framholdt generalsekretæren.

- Det sørlige og det østlige Afghanistan herjes av opprør. Samtidig bidrar produksjon og salg av narkotika og mangelen på en effektiv regjering til at afghanerne føler seg frustrert over mangelen på framgang i oppbyggingen av landet, tilføyde Scheffer.

Han mente den afghanske regjeringen selv må ta deler av skylden for dette, men tilføyde at NATO også må gjøre mer. - Vi må sende mer hjelp, få av gårde flere fagfolk til militær utdanning og trappe opp støtten til valgforberedelser, sa generalsekretæren.

Forventer mer

Den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates ankom Krakow med et klart budskap til sine allierte.

- Den nye administrasjonen er beredt til å gi ytterligere bidrag i Afghanistan. Men det er klare forventninger om at de allierte også må gjøre mer, sa Gates.

FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, mener også at ballen nå ligger hos europeerne og at en opptrapping av innsatsen er på sin plass. Han er skuffet over at europeerne ikke bidrar som lovet i utdanningen av det afghanske politiet, som han anser som en nøkkeloppgave framover.

Gates understreket torsdag at europeiske bidrag godt kan dreie seg om sivil innsats, hvis det er for vanskelig med de militære bidragene.

Strøm-Erichsen føler seg imidlertid ikke truffet av kritikken på Norges vegne.

- Norge har innrettet mye av bidraget vårt på opplæring av den afghanske hæren og politiet, og på sivil side. Dessuten bidrar vi betydelig med 750 millioner kroner i året i utviklingsbistand, fastslår hun.

Samtidig har hun forståelse for de amerikanske kravene.

- Det er klart at USA drar veldig mye og de kommer nå også med forsterkning. Det er også klart at EU må følge opp det politibidraget som de skulle ta seg av, sier Strøm-Erichsen.

Press på Tyskland

Tyskland er blant dem som er under sterkt press om større bidrag. Den tyske forsvarsministeren Franz Josef Jung bekreftet torsdag at landet vil sende 600 nye soldater til Afghanistan.

- 200 av dem vil sendes i forbindelse med valget i august, sa Jung på vei inn til de første møtene. Han gjorde det klart at rammen for Tyskland ligger på 4.500 soldater i Afghanistan.

Han var samtidig skeptisk til forslag fra Gates om å skulle bruke NATOs stående innsatsstyrke NRF til oppdrag i Afghanistan.

Den britiske forsvarsministeren John Hutton forslo på sin side å opprette en egen stående NATO-styrke på 3.000 soldater til forsvar av europeiske allianseland, slik at det vil bli lettere for landene å bidra i Afghanistan.

Han støtter samtidig dem som mener Europa må trappe opp sine bidrag, men at Storbritannia allerede bidrar mer enn de andre.

- Mitt utgangspunkt er at andre må bidra ytterligere før det kommer ekstra bidrag fra Storbritannia, sa Hutton til BBC ved møtestart.

(NTB)