VARM I BAKEN: Det er ikke ofte Ingolf Berg tar seg den luksus å sitte rolig. Gjør han det på betongtrappa ute, sitter han varmt hele året. Et eget luftgjennvinningsanlegg sørger for det. Foto: Erik Hattrem/Dagbladet
VARM I BAKEN: Det er ikke ofte Ingolf Berg tar seg den luksus å sitte rolig. Gjør han det på betongtrappa ute, sitter han varmt hele året. Et eget luftgjennvinningsanlegg sørger for det. Foto: Erik Hattrem/DagbladetVis mer

Ingolf (67) setter sk(r)apet på plass

Med en gammel ventilasjonsvifte, metallrester, sveiseapparat og stor oppfinnsomhet laget Ingolf Berg (67) sitt eget kraftverk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HJELSET (Dagbladet): 67-åringen fra Hjelset utenfor Molde er pensjonisten mot strømmen. Med egenlaget kraftverk og varmegjennvinnende ventilasjonsanlegg i huset, slår han et slag for en grønnere hverdag.

Men det har vært en lang kamp om retten til å utvinne egen kraft.

TRANGT OM PLASSEN: Noen særlig stor boltreplass har ikke Ingolf inne i selve kraftstasjonen. Men i sin yrkesaktive karriere opererte han langt større kraftstasjoner enn sin egen. Foto: Erik Hattrem/Dagbladet
TRANGT OM PLASSEN: Noen særlig stor boltreplass har ikke Ingolf inne i selve kraftstasjonen. Men i sin yrkesaktive karriere opererte han langt større kraftstasjoner enn sin egen. Foto: Erik Hattrem/Dagbladet Vis mer

— Jeg må forholde meg til de samme reglene som kraftverk som leverer strøm til norske forbrukere. Reglene slår inn allerede inn i det man produserer over én kilowatt, sier han til Dagbladet.

Går egne veier Han forteller at det har vært en langvarig kamp mot kommunen for å få kraftstasjonen i drift. Selv om alt av rør og installasjoner ligger på egen tomt.

— Det er nok ikke alle som liker at jeg har laget mitt eget kraftverk, sier han med et smil.

DEN GANG DA: Ingolf i yngre dager ved den lokale kraftstasjonen til Istad Kraft. FOTO: Privat
DEN GANG DA: Ingolf i yngre dager ved den lokale kraftstasjonen til Istad Kraft. FOTO: Privat Vis mer

Selv om han har brukt skrapmetall, en gammel skipsgenerator fra Spania, utallige arbeidstimer og rundt 100 000 kroner, er ikke den private kraftstasjonen særlig lønnsom, bare miljøbesparende.

— Jeg må nok leve til jeg er 1200 år gammel før dette lønner seg, sier han lattermildt og legger til at ville fått det til å lønne seg økonomisk om kommunen tillot han å demme opp vannet ytterligere.

OPERASJONSSENTRALEN: Herfra kontrolleres Ingolfs kraftverk. Inne i boligen har han et fjernkontrolleringspanel. Foto: Erik Hattrem / Dagbladet
OPERASJONSSENTRALEN: Herfra kontrolleres Ingolfs kraftverk. Inne i boligen har han et fjernkontrolleringspanel. Foto: Erik Hattrem / Dagbladet Vis mer

— Men søknadene mine ble kontant avslått, forteller han.

Sk(r)aperkraft At 67-åringen liker å skape tekniske løsninger med egne hender og ideer fra eget hode, er det ingen tvil rundt.

— Turbinen til kraftstasjonen bygget jeg av en gammel ventilasjonsvifte og sveiset på flattjern for fundamentering av skovler, som består av rørbend som er tilskåret og montert to stykker side om side. Vannet kommer inn i stål og PVC-rør med et fall på 18 meter. Styreskapet med instrumenter i stasjonen er selvbygd og fjernstyres fra boligen, forteller han.

FRA SKRAP ER DU KOMMET:  Til nytte skal du bli. Ingolf med turbinden før den ble montert i 1999. Foto: Jan Ove Berg
FRA SKRAP ER DU KOMMET: Til nytte skal du bli. Ingolf med turbinden før den ble montert i 1999. Foto: Jan Ove Berg Vis mer

Den pensjonerte elektromontøren er svært opptatt av hvordan energiressurser blir utnyttet.

I huset han selv har bygget på barndomsgården, har han konstruert et sinnrikt ventilasjonssystem. Hvor 90 prosent av den varme luften blir brukt til oppvarming. Murtrappa utenfor inngangsdøra, er aldri snødekt om vinteren. Det sørger overskuddsvarmen fra ventilasjonsanlegget for.

 BETRAKTER ARVEN: Dette bildet tok Ingolf Berg av sønnen Jan Ove  ved grøften til kraftvrkets vannledning en gang på slutten av 90-tallet. FOTO: Ingolf Berg
BETRAKTER ARVEN: Dette bildet tok Ingolf Berg av sønnen Jan Ove ved grøften til kraftvrkets vannledning en gang på slutten av 90-tallet. FOTO: Ingolf Berg Vis mer

På vinteren bruker han svarte metallpersienner foran vinduene når sola skinner, slik at varmen utnyttes.

— Skulle noen av mine installasjoner en gang ta til å brenne, er huset overvåket med et eget brannvarslingsanlegg med termiske sensorer. Alarmen hyler så høyt at ikke engang en helflaske 60 vil få deg til å sove over, sier han og bryter ut i latter.

Kan aldri hvile Nå skal pensjonisten fortsette kampen om å få utvinne mer kraft på eiendommen. Han håper kommunens saksbehandlere ser nytten i at han kan sørge for all elektrisk energi til sitt eget hus. Slik det er i dag, er det bare oppvarmingen kraftverket kan sørge for.

KRAFTKAR:  Stolt er Ingolf over å vise sitt engasjement i den pågående miljødebatten om gjennvinnbar energi. Foto: Erik Hattrem/Dagbladet
KRAFTKAR: Stolt er Ingolf over å vise sitt engasjement i den pågående miljødebatten om gjennvinnbar energi. Foto: Erik Hattrem/Dagbladet Vis mer

— Jeg må nok alltid ha noe å henge fingrene i. Om jeg ikke får demme opp mer vann, får jeg bruke sommeren på å tette lekkasjene i vannledningen inn til kraftstasjonen, avslutter han.

INGOLFS RIKE:  Kraftverk i forgrunn og bolig i bakgrunnen. Til sommeren skal lekkesjene i vanntilførselen tettes. Foto: Erik Hattrem/Dagbladet
INGOLFS RIKE: Kraftverk i forgrunn og bolig i bakgrunnen. Til sommeren skal lekkesjene i vanntilførselen tettes. Foto: Erik Hattrem/Dagbladet Vis mer