Livmorhalskreft:

Ingvild skulle sette inn spiral - fikk skrekkbeskjed

- Det gikk ikke opp for meg. Jeg hadde jo ingen symptomer, sier Ingvild Steinbakken til Dagbladet.

SYKDOM: Ingvild Steinbakken skulle bare sette inn prevensjonsmiddelet. Det kan ha reddet livet hennes. Foto: Privat
SYKDOM: Ingvild Steinbakken skulle bare sette inn prevensjonsmiddelet. Det kan ha reddet livet hennes. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Da Ingvild Steinbakken (39) fra Dale i Vestland gikk høygravid med yngstedattera i 2016, fikk hun en påminner om å ta celleprøve.

- Jeg har ikke vært så flink til å følge det opp. Og da jeg fikk innkalling var jeg jo høygravid, så jeg tok litt lett på det, sier Ingvild til Dagbladet.

Da tobarnsmora fire år seinere - i februar 2020 - bestemte seg for å sette inn en spiral hos fastlegen, ba hun samtidig om å få sjekket underlivet.

- Fastlegen spurte plutselig om jeg hadde hatt kjønnsvorter. Hun så noe unormalt på livmorhalsen som hun ønsket å undersøke mer. Jeg fikk henvisning til gynekolog, forklarer hun.

Ingvild tenkte ikke noe mer om det.

- Jeg hadde jo ingen symptomer på noe som helst. Verken blødninger eller smerter. Jeg «sjekket» ikke av på noen av punktene for livmorhalskreft.

- Gikk ikke opp for meg

Kort tid seinere kom innkallelsen. Gynekologen tok en full undersøkelse, inkludert en biopsi.

Biopsi er en medisinsk prosedyre der man tar ut en liten vevsbit fra det vevet man mistenker sykdom i. Ved å ta biopsi kan man undersøke vevet grundigere, skriver det medisinske nettstedet Lommelegen.

Gynekologen var imidlertid rimelig sikker allerede under den første timen.

- Jeg ble forberedt på et behandlingsløp. Hun mente det var en kreftsvulst, forklarer Ingvild.

Fornektelse.

- Det gikk ikke opp for meg. Det kunne jo ikke være kreft. Jeg hadde jo ingen symptomer.

Ei uke seinere kom telefonen. Gynekologens mistanker ble bekreftet. Kreft i livmorhalsen.

KOS: Ingvild Steinbakkens to døtre er i dag ti og seks år gamle. Sistnevnte fyller sju om drøye fire uker. Foto: Privat
KOS: Ingvild Steinbakkens to døtre er i dag ti og seks år gamle. Sistnevnte fyller sju om drøye fire uker. Foto: Privat Vis mer

Samme uke traff covid-pandemien Norge for fullt. Landet stengte ned.

- Jeg dro til Bergen for å ta CT- og MR-undersøkelse, for å finne ut om det var spredning. Mannen min fikk ikke bli med inn på grunn av restriksjonene. Jeg måtte være pårørende og pasient samtidig. Alt var bare rart, erindrer Ingvild.

Bildene viste til alt hell at kreften ikke hadde spredd seg.

- En sorg

Tobarnsmora slapp derfor unna med lokalbedøvelse med epidural da hun skulle gjennom den neste gynekologiske undersøkelsen.

- Det var en litt røffere undersøkelse, og det var veldig rart. Legen satt på Dire Straits. Det var nesten det verste. «Brothers In Arms» blir aldri det samme igjen, sier hun til Dagbladet og ler.

- Man må ha litt galgenhumor. Det er ikke så mange andre måter å håndtere det på.

Ingvild hadde et stort ønske om flere barn. Hun ville ha en fertilitetsbevarende behandling.

- Jeg ble anbefalt å fjerne «alt» for å være sikker. Men jeg savnet en dypere forklaring. Det føltes så alvorlig og endelig.

DRØMTE OM FLERE: Ingvild Steinbakken ønsket seg flere barn. I dag stikker det fortsatt litt i hjertet, forteller hun til Dagbladet. Foto: Privat
DRØMTE OM FLERE: Ingvild Steinbakken ønsket seg flere barn. I dag stikker det fortsatt litt i hjertet, forteller hun til Dagbladet. Foto: Privat Vis mer

Men svulsten satt for langt opp på livmorhalsen. Behandlingen hun ønsket var ikke et alternativ.

- «Å holde deg frisk er det viktigste», fikk jeg beskjed om. Jeg forsto det da. Det var en logikk i det.

«Det er enda godt du har to barn», fikk hun stadig høre.

- Men det er ikke dét det handler om når du ønsker deg flere barn. Jeg vil ikke oppfattes som utakknemlig, men det er en sorg i det å ikke kunne få flere. Det betyr ikke at man ikke er glad for det man har, sier Ingvild.

Hun fortsetter:

- Sorgen er at man blir fratatt noe man egentlig ønsker seg.

- Veldig intimt

I mai 2020 fjernet hun livmor, livmorhals, eggledere og lymfeknutene i lysken.

- Jeg fikk heldigvis beholde eggstokkene. Hvis ikke hadde jeg havnet rett i overgangsalderen.

Ingvild ler.

Hun mistet mye blod under operasjonen, og trengte blodoverføring. I dag er et 25 centimeter langt arr fra navlen og ned til skambeinet en påminnelse.

- Det gikk jo bra. Det var en surrealistisk opplevelse. Én ting er å bli operert, men i tillegg kom alle restriksjonene. Og så er det en veldig intim form for kreft. Det er jo i kjønnet. En føler seg ekstremt eksponert, forklarer Ingvild. Hun måtte ligge på sykehuset i fem dager etter operasjonen.

- Det var litt ironisk at jeg ble operert på samme sykehus som jeg fødte. Denne gangen hadde jeg enerom med eget bad, sier hun entusiastisk, og legger til at det hele var en god opplevelse.

PÅ HAUKELAND: Ingvild Steinbakken opererte på Haukeland universitetssykehus i mai 2020. Foto: Privat
PÅ HAUKELAND: Ingvild Steinbakken opererte på Haukeland universitetssykehus i mai 2020. Foto: Privat Vis mer

Katastrofetanker

39-åringen opplevde kontrollene i ettertid som det aller verste.

- Det var grusomt. Det å vente på svar ... Hver gang var jeg overbevist om at jeg hadde fått tilbakefall. «Nå ryker eggstokkene også», tenkte jeg.

Gynekologen fikk henne på andre tanker.

- Hun sa: «Dersom det kommer et tilbakefall, så har du ikke vært gjennom strålebehandling eller cellegift. Vi har muligheter. Det er dører vi ikke har åpnet ennå.» Da roet jeg meg veldig.

I dag, tre år seinere, er Ingvild fortsatt kreftfri. Hadde hun ikke bestilt time hos fastlegen for å sette inn spiral, ville hun trolig ha ventet mye lenger med å ta en celleprøve.

- Det var 1200 kroner bortkasta på spiral. Får ikke noen refusjon på det, sier Ingvild og ler.

- Det er tross alt en grei egenandel å betale for å være frisk.

Sterk oppfordring

Ingvild Steinbakken ønsker å fortelle sin historie for å vise viktigheten av å sjekke seg - uansett symptomer eller ei.

- Det er så viktig. Det er ti kjipe minutter hos legen versus mye, mye verre ting. Det har blitt mitt mantra.

Selv om det fortsatt stikker litt i hjertet når venninner og bekjente annonserer svangerskap, har livet gått videre for 39-åringen fra Dale.

- Tankene om flere barn har roet seg. Nå nærmer jeg meg 40, og det hadde blitt et naturlig stopp på et eller annet tidspunkt. Likevel er det en liten stemme i hodet som sier «hva, hvis». Men jeg er frisk, og det er det viktigste.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer