Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Inn for myk landing

Alt går slik finansminister Gudmund Restad ønsker i norsk økonomi i dag. Da han presenterte revidert nasjonalbudsjett i går, hevdet han at alle kurver går i riktig retning for tida. Det krasjet mange spådde for norsk økonomi etter seks års oppgang, ser i stedet ut til å bli en myk landing. Det står i sterk kontrast til forrige nedtur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På få måneder har situasjonen endret seg drastisk. Økningen i oljeprisene har selvsagt bidratt til det. Men vi ser nå også resultatene av den harde innstrammingen som ble gjort på statsbudsjettet sist høst, og som smertet både regjeringspartiene og mange budsjettposter. Og så har det hjulpet at euroen ikke er blitt den suksessen den lå an til de første dagene på nyåret. Kronekursen har i stedet styrket seg betraktelig. Det har dollaren også gjort, og oljen betales i dollar. Det er dobbel flaks.

  • Det reviderte nasjonalbudsjettet Restad la fram i går, vil i seg selv ikke utløse sterke reaksjoner i Stortinget. Utgiftsøkningene går stort sett til helse og eldre, og inndekningene går ikke ut over noen hjertesaker. Det er bare de 1,7 milliardene til Kosovo-krigen som ikke dekkes inn. De pengene tas fra oljefondet. Men ingen i finansverdenen hever stemmen av den grunn og spår renteøkninger og kronefall, slik som tidligere. Bare Høyre durer i vei med den leksa. Det er plutselig blitt så sunne tilstander i norsk økonomi at en betydelig utgiftsøkning knapt blir lagt merke til rundt meklerbordene. Krona fortsatte i stedet å styrke seg i går ettermiddag.
  • Men det er dermed ikke sagt at regjeringen går til duk og dekket bord i Stortinget. For både Arbeiderpartiet og Høyre er nå i en så presset situasjon at de begge har betydelig behov for å komme på banen og vise muskler. Det stunder til lokalvalg, og dette er siste muligheten for å posisjonere seg før sommerferien. Etter et blaff på meningsmålingene før jul, da Høyre hadde tvunget regjeringen til å legge bort alle skatte- og avgiftsøkninger, har Jan Petersen igjen kommet i skyggen. Høyres landsmøte ble knapt lagt merke til, og misnøyen har kommet til uttrykk også i partiets egne rekker. Ingen ting tyder på at Høyre kan komme opp mot valgresultatet for fire år siden, da partiet fortsatt vaket rundt 20 prosent. Det er i dag en ren drømmegrense.
  • Minst like ille står det til med Arbeiderpartiet, som i år må ta tilbake tapte skanser i lokalpolitikken. De to siste lokalvalgene har gått elendig, og partiet opplevde et rent ordførerras med en oppslutning så vidt over 30 prosent. Hvis noe slikt gjentar seg i år, kan Thorbjørn Jaglands posisjon som partileder være i fare. Han må gjenreise Arbeiderpartiet på lokalplanet, ikke minst i våre storbyer, som i dag uten unntak styres av andre partier. Men Arbeiderpartiet har svekket seg på meningsmålingene i takt med bedringen i norsk økonomi de siste månedene. Denne stygge trenden må Jagland snu før valget, og da må han bruke innspurten i Stortinget godt.
  • Opposisjonens mulighet til å markere seg og påføre regjeringen nederlag er større nå enn i høst. For behandlingen av revidert budsjett skal ikke ende opp med en pakkeløsning, slik prosedyren er med statsbudsjettet. Derfor er det fritt fram for kryssende forslag og flertall, og nye saker kan også kastes fram i finanskomiteen. Arbeiderpartiet og Høyre har felles interesser i å påføre regjeringen så mange skrubbsår som mulig, selv om Høyre neppe vil se seg tjent med å drive spillet så langt at regjeringen kommer i fare. Den sjansen lot Høyre gå fra seg i fjor høst, da Bondevik hadde dårlige meningsmålinger og mye gikk på tvers både for ham og landets økonomi. Da sendte Jagland ut sitt frierbudskap til sin gamle motstander, men Jan Petersen våget ikke spranget. I dag vil prisen for å innsette en ny Jagland-regjering være altfor stor. Høyre kan bare håpe at Bondevik og hans partnere snubler i egne bein. Det ser ut til å være eneste redningen både for Arbeiderpartiet og Høyre i denne stortingsperioden.