Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Inn i EUs styrke

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er bred enighet i Stortinget om å melde en norsk kontingent på 150 soldater inn i EUs stående innsatsstyrke i samarbeid med Sverige og Finland. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er imot. Det kan være i strid med Grunnloven å avgi norske styrker til en internasjonal organisasjon der Norge ikke er medlem. Det er Stortinget selv som forvalter tolkningen av Grunnloven, men vedtak kan etterprøves av Høyesterett. For flertallet er det en forutsetning at Norge kan reservere seg mot oppdrag som norske myndigheter er imot. Innsatsstyrken skal løse oppdrag som vedtas i FNs sikkerhetsråd. Generalsekretær Kofi Annan har støttet styrken. Det kreves enighet i EUs råd før styrken settes inn i oppdrag.

Senterpartiets Marit Arnstad mener at reservasjonsretten er illusorisk i en situasjon der de norske soldatene er samtrente med resten av styrken, og det foreligger et vedtak både i FN og EU om at avdelingen skal settes inn så raskt som i løpet av ti dager.

Vi er skeptiske til vedtaket i Stortinget fordi det innebærer at norske soldater settes inn i operasjoner som er en type krigføring, med den risiko dette medfører for tap av liv, på vegne av en organisasjon folkeflertallet to ganger har avvist å melde Norge inn i. Det er ikke nok at nei-partiet Kristelig Folkeparti er en del av stortingsflertallet.

Debatten i Stortinget i går understreket at sikkerhetspolitikken blir et stadig sterkere argument for norsk medlemskap i EU. Thorbjørn Jagland sa at korsveien vi nå står ved, er like viktig som i 1949 da Norge valgte å slutte seg til Atlanterhavspakten og ble medlem av NATO. Jagland viste til at Sverige og Finland som er medlemmer i EU, men ikke i NATO, får større innflytelse på alliansen som EU-medlemmer enn Norge vil ha som NATO-medlem.

Dette er et åpenbart dilemma, men det hefter et alvorlig, demokratisk problem ved beslutningen om å utvide den norske integrasjonen i EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk på et område som ingen avtaler forplikter oss til, og som etter en høyst rimelig tolkning er i strid med både ånd og innhold i nei-flertallets seirer i to folkeavstemninger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media