Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Inn i EUs vernemakt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen, med betinget støtte fra Arbeiderpartiet, får flertall i Stortinget for sitt forslag om å stille 150 norske soldater til rådighet for EUs nyopprettede innsatsstyrker. Disse kan bli satt inn i fredsopprettende oppdrag innenfor EUs interesseområde etter vedtak i FNs sikkerhetsråd. Jussprofessor Ståle Eskeland mener vedtaket er i strid med Grunnloven. Hans kollega Henrik Bull mener ikke det. Arbeiderpartiet vil ha spørsmålet utredet.

Vi er skeptiske til vedtaket på et litt annet grunnlag. Forholdet til Grunnloven er det opp til Stortinget å ordne opp i. Loven kan eventuelt endres dersom det er tilstrekkelig støtte i Stortinget, men det vil i tilfelle ta noen år. Vår skepsis skyldes at å stille styrker til rådighet for den gryende Europa-hæren har både prinsipielle og symbolske sider.

Selve styrkebidraget er beskjedent, men det er ikke i omfanget skillet går. Det går ved deltakelse eller ikke. To ganger har folkeflertallet gått imot norsk medlemskap i EU i folkeavstemninger. Innimellom har et flertall i Stortinget godkjent EØS-avtalen som har vist seg å pålegge Norge store medlemskapsliknende forpliktelser uten innflytelse i besluttende EU-organer. Det er et viktig, kanskje avgjørende, skritt videre på denne veien å stille deler av våre væpnede styrker tilådighet for den organisasjonen folkeflertallet har gått imot å melde landet inn i. Det er et demokratisk problem, mer enn et juridisk.

Denne avisa er for et norsk medlemskap i EU. Som medlem ville det vært naturlig å bidra på mange plan til utviklingen av EUs militære kapasitet som i framtida vil tyngdeforskyves i forhold til NATO. Men det er prinsipielt galt å undergrave vår status som ikke-medlem med stadig nye tiltak og ordninger som pålegger oss medlemskapsforpliktelser. Debatten om forholdet til Grunnloven er viktig nok, men vi håper at den prinsipielt like viktige debatten om respekten for resultatene i to folkeavstemninger får minst like mye oppmerksomhet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media