Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Inn i gråsonen

Det haster å finne en ny kontantstøtte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER SELVFØLGELIG bare skryt. Merkelappene de blågule og de rødgrønne klistrer i panna på hverandre for å skremme velgerne. Sosialister. Nyliberalister. Bøh! Ordene blir enda tommere når vi vet at bruken er ledd i en valgkampstrategi, ikke en heftig ideologisk begeistring. Det er omvendt markedsføring. I stedet for å si «things go better with ...» Ap eller Høyre, sier de at ting blir verre med konkurrenten. Og siden de må si det på noen sekunder i beste sendetid, griper de til ett ord, legger noe odiøst i det og lar velgerne tenke seg resten.

HALVPARTEN AV VELGERNE vet knapt hva som ligger i begrepene. Det er like greit, for de betyr heller ingenting, slik de blir misbrukt i enhver sammenheng. Sosialist, sier Kjell Magne Bondevik med et bredt smil uansett hva Jens Stoltenberg sier. Og legger til umoderne og gammeldags. Nå får du slutte, sier Stoltenberg. Du som vil gi skattelette til dem som har mest fra før.

DET ER EN RELATIVT enkel match for høyresida når de rødgrønne ikke kan slå tilbake med annet enn beskyldninger om rasering av velferdsstaten. Stoltenberg & Co. framstiller dermed seg selv som forsvarere av det bestående uten noe tydelig politisk prosjekt ut over det. Og når KrF slipper unna med å kalle dem umoderne, har de et alvorlig problem. Deres prosjekt er regjeringsalternativet, men hva er alternativet? En regjering er bare et virkemiddel. Det er politikken som er målet, og som velgerne skal stemme på.

DERFOR ER DET ingen bagatell når Ap og SV i praksis freder kontantstøtten. Det er sikkert velmenende og politikk på sitt mest pragmatiske. Men kontantstøtten er en ideologisk prøvestein på linje med homofilispørsmålet i kirken. Det definerer samfunnssyn og menneskesyn. Ap er mot kontantstøtten, fordi offentlig støtte til barnehager er et samfunnsøkonomisk gode, som bygger opp under arbeidslinja og fremmer likestilling. Det er ikke en økonomisk støtte til foreldre, som skal kompenseres dersom de ikke benytter seg av tilbudet. Når Ap aksepterer at foreldre som ikke bruker barnehage, skal ha erstatning fra staten, strider det med partiets grunnsyn.

DA ER DET kontantstøtte-mor Linda fra Sandnes som får styre butikken. Hun skriver på Ap\'s egen debattside: Altså, jeg stemmer ikke Ap hvis jeg taper 30 tusen kroner på det, enkelt og greit.

Alle kan skjønne Lindas standpunkt, men det er ikke politikk. Det er husholdning. Stoltenbergs visjoner bør naturligvis strekke seg både lenger og bredere. Men hvordan kommer det fram når alt høyresida trenger å gjøre er å si bøh! så er Stoltenberg på defensiven? Når selv han lar seg skremme av ordet sosialist, må det virkelig være noe djevelskap de pønsker på.

I STEDET KUNNE HAN benytte sjansen og svare ja, jeg er sosialdemokrat, og dette er hva det betyr. Det er ikke bakstreversk eller umoderne, men jeg har et annet prosjekt. Jeg vil noe annet. Det fins verre ting for en politiker enn å bli beskyldt for å ha en ideologi. Og i en ideell verden burde det være lett for Stoltenberg å legge fram sin visjon om hvilken samfunnsutvikling han ønsker. Den bør være noe mer enn at velferdsstaten er bra, så ligg unna den. Noe mer enn å bli enig med SV om miljøvennlige gasskraftverk. Noe mer enn å fortelle velgerne at Høyre er for skattelette, selv om Høyre sikkert er takknemlig for det.

DET MÅ VÆRE noe han ikke er villig til å fire på, selv om Dagfinn Høybråten tyner ham med kontantstøtte og valgfrihet aldri så mye. Den saken må Ap finne selv. Hvis de tre rødgrønne fortsetter å tilpasse seg hverandre og velgerne i løpet av valgkampen, ender de som en grå masse. Det eneste de har å tilby er et alternativ, alt annet enn Bondevik. John Kerry prøvde seg på den taktikken og glemte å tilby noe annet. Det husket velgerne på valgdagen.

Med kontantstøttesaken traff KrF blink. Mange partier hadde vært inne på tanken før dem, men de tok tet og vant på det. Sju år seinere har kontantstøtten fremdeles kraft i seg til å tvinge motstanderne over på defensiven. Fordi den er enkel og begripelig. Fordi den avslører ideologiske skillelinjer når den diskuteres.

I teorien er Ap fortsatt mot den, i praksis ikke. Kontantstøtten er død, lenge leve kontantstøtten!