Russland-ekspert om Kallmyr-talen:

- Inn i lista over en del dumme uttalelser

Russland reagerer på justisminister Jøran Kallmyrs (Frp) 8. mai-tale. Med god grunn, mener norsk Russland-ekspert.

FÅR RUSSLAND-REFS: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har fått refs av Russland for sin 8. mai-tale på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Her fra landsmøtet til Frp. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FÅR RUSSLAND-REFS: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har fått refs av Russland for sin 8. mai-tale på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Her fra landsmøtet til Frp. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Natt til lørdag gikk Russlands ambassade i Norge offentlig ut mot justisminister Jøran Kallmyrs 8. mai-tale.

I en e-post til Dagbladet, og seinere en Facebook-post, tar ambassaden et oppgjør med Frp-politikerens uttalelser, og kaller flere av dem for «blasfemiske».

Russland-ekspert Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), forstår godt hvorfor Russland reagerer.

- Uttalelsen føyer seg inn i lista over en del dumme uttalelser (om Russland, journ.anm.) fra regjeringa, sier Wilhelmsen til Dagbladet.

Hun mener Kallmyrs uttalelser er uheldig for statsminister Erna Solbergs (H) regjering og dens forsøk på å gjenoppta en mer omfattende politisk dialog med Russland

- Dette er selvfølgelig uheldig for relasjonen mellom Russland og Norge, som er blitt dramatisk forverret de siste åra.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til UD, som heller ikke ønsker å kommentere saken.

Annekterte Krim

For nesten nøyaktig én måned siden var statsminister Solberg på besøk i St. Petersburg, Vladimir Putins fødeby, for å delta på en konferanse om havene i nord.

Der holdt hun også et bilateralt møte Russlands president, et møte hvor Dagbladet fikk være til stede de første minuttene.

SKÅL FOR TØVÆR: Etter konferansen i april, ble stats- og regjeringssjefene invitert til festmiddag med Putin. Foto: NTB Scanpix
SKÅL FOR TØVÆR: Etter konferansen i april, ble stats- og regjeringssjefene invitert til festmiddag med Putin. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det markerte en politisk vår i forholdet mellom Norge og vår store nabo i øst, etter en fire år lang politisk vinter.

For da Russland annekterte Krim-halvøya i Ukraina i 2014, var det umulig for omverdenen i vest å ikke reagere kjølig.

Russland ble ilagt sanksjoner av USA og Europa, og Russland svarte.

Solbergs møte med Putin i april, var første gang en norsk statsminister møtte Russlands president på russisk jord siden Krim-anneksjonen.

«Ole Brumm-politikk»

Det statsminister Solberg og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide var nøye på å understreke før og etter Putin-møtet i St. Petersburg, var hvordan Norge og Russland - til tross for sanksjonene - har jobbet bilateralt om saker helt siden 2014.

De forsøkte også å avdramatisere hvor dårlig forholdet mellom landene var - og er. Det er en oppfatning seniorforsker Wilhelmsen ikke deler.

- Hvis du lytter til Søreide, hører du at uttalelsene hennes har endret seg kraftig fra da hun var forsvarsminister. Nå snakker hun om et veldig sterkt bilateralt samarbeid med Russland, til tross for spenningen. Med det vender man tilbake til Norges tradisjonelle tilnærming til Sovjetunionen under den Kalde Krigen: balanselinjen mellom avskrekking og beroligelse. Den nye linja fra Søreide stemmer dårlig overens med justisminister Kallmyrs uttalelse, sier Nupi-forskeren.

- VIL DU BENÅDE HAM?: Statsminister Erna Solberg og Russlands president Vladimir Putin møttes i St. Petersburg i dag, foran et blitzregn fra et frammøtt pressekorps. Frode Berg ble et tema. - Så lenge det ikke foreligger dom, kan jeg ikke foregripe. Jeg kan kun benåde en mann som er dømt, sier Putin. Video: Jesper N. Finsveen / Dagbladet Vis mer

Norges tilnærming beskriver hun som «Ole Brumm»-politikk:

Norge ønsker på den ene siden å trekke Nato nordover og gjøre Norge til «Nato i Nord» og på den andre siden å opprettholde det tette samarbeide med Russland.

- Det var lenge mulig fordi Nato ikke hadde noe tungt fotavtrykk i nord, og fordi Russlands blikk på Nato ikke var så kritisk, sier hun.

Men forholdene har endret seg. Nato har utvidet seg østover, krisen i Ukraina har bragt forholdet mellom Russland og Nato til et nytt null-punkt og Norge har eksplisitt ønsket seg et større Nato-fotavtrykk i Norge.

- Regjeringa i Norge kan si så mye de vil at det diplomatiske forholdet til Russland har vært uforandret etter Krim-anneksjonen, men det stemmer ikke, sier Nupi-forskeren.

Derfor reagerer russerne

Grunnen til at Russland reagerer på måten de gjør nå, har flere årsaker, ifølge Wilhelmsen:

1) Russland setter Kallmyrs uttalelser i sammenheng med tidligere uttalelser og hendelser som har vært forsurende for forholdet mellom Russland og Norge.

ARKTIS: Russland og Vladimir Putin setter inn store ressurser på å dominere havområdene nord i Arktis. Video: CNN Vis mer

- Som alltid i forholdet mellom Russland og Norge er det slik at en ny hendelse settes i sammenheng med gamle hendelser. Nølingen hvorvidt dagens Russlands ledere bør inviteres til frigjøringsjubileet i Finnmark, og all usikkerheten som har fulgt, er en sak som har ligget og ulmet, sier Wilhelmsen.

2) Russland reagerer særlig som følge av det nasjonale traumet andre verdenskrig, eller Den store fedrelandskrigen eller Den store patriotiske krigen, fortsatt er i landet.

- Russlands bidrag i 2. verdenskrig, var virkelig enormt i antall menneskeliv som gikk tapt. Det er et stort traume for Russland historisk sett. I tillegg er det slik at den russiske ledelsen har forsøkt å skape en sterkere nasjonal fortelling som kan skape enhet i det nye Russland. Seieren i 2. verdenskrig har vært et kjernepunkt i denne fortellingen, sier Wilhelmsen.Dette blir også konkret nevnt i uttalelsen fra ambassaden.

«Sovjetunionen mistet 27 millioner, frigjorde 11 europeiske land med felles befolkning på 123 millioner. Dette pårørte hver familie i Russland», skriver ambassaden.

Sovjeternes krigsbidrag

«For oss er minnet om ofrene fra denne krigen hellig», skriver ambassaden så.

At Kallmyr ikke nevnte Sovjetunionens bidrag til frigjøringen av Norge, deriblant frigjøringen av Finnmark allerede 1944, og tapene de led, faller også russerne tungt for brystet.

TOPPHEMMELIG: Under nasjonens årlige møte med Putin ble det presentert et av våpnene som foreløpig har blitt forsøkt holdt topphemmelig, undervannsdronen Status-6. Video: NTB Scanpix Vis mer

De skriver at det i Norge ble begravet 12 678 sovjetiske soldater, som omkom i Norge.

«954 av dem ligger på Jørstadmoen», heter det. Det var samme sted Kallmyr holdt sin nå omdiskuterte tale.

- Hellig for Russland

Og «hellig» er nettopp slik Wilhelmsen beskriver hvordan russerne minnes og opphøyer markeringen av Seiersdagen 9. mai, dagen da Nazi-Tyskland kapitulerte under andre verdenskrig.

Det er ikke uproblematisk, mener seniorforskeren.

- De siste åra er markeringen nærmest blitt opphøyet til en hellig handling. Man ser det på seremoniene og markeringene som blir avholdt. Russland må være forsiktig så dette ikke blir en kult, for dagen brukes heftig for å skape stolthet og enhet, sier Wilhelmsen.

OMSTRIDT, ELSKET OG HATET: Vladimir Putin er Russlands president. I dag fyller den mektige mannen 65 år. Dette er noen av øyeblikkene han er kjent for. Video/Foto: NTB / Scanpix. Redigering: Herman Borgstrøm Vis mer