Inn i ventetida

Regjeringen og flertallet på Stortinget har gjort jobben sin. I går kveld ble rammene for neste års statsbudsjett vedtatt med de innstrammingene som var planlagt. Selv om skatte- og avgiftsøkningene måtte skrinlegges, slik at offentlig sektor måtte ta hele støyten, er det stort flertall for en slik høyreløsning. Også Jagland ville valgt det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om finansminister Gudmund Restad opprinnelig ønsket en annen profil over innstrammingene, der privat sektor skulle ta halvparten av belastningen i form av skatte- og avgiftsøkninger, kunne han i natt forlate Stortinget med budsjettbalansen i behold. For finanspolitikken er det det viktigste. Når høyrepartiene har presset regjeringen til en slik løsning, må vi gå ut fra at det fordømte markedet, for å bruke Bondeviks ord, også er tilfreds. Men er det dermed sagt at regjeringen og Stortinget har gjort hva gjøres kan, og at det nå er opp til andre makter å få renta ned?

  • Hvis det er slik, som stadig flere økonomer nå hevder, at oljeprisen praktisk talt er den eneste faktoren som styrer kronekursen og renta, har jo hele den smertefulle prosessen med nedskjæringer i høst vært bortkastet. Regjeringen kunne ha spart seg tårene. Da har bare Høyre fått det som de ønsker, for Høyre vil jo alltid ha nedskjæringer uten skatte- og avgiftsøkninger. Men i hele sommer, mens budsjettet ble spikret, kom det voldsomme krav fra det såkalte markedet om innstramminger. Nå har markedet fått det som det ønsker, og så må vel rentenedgangen komme?
  • Bare tanken på en ny runde med kutt i offentlige utgifter vil virke så skremmende på regjeringen at den knapt vil tåle det. Men en vedvarende høy rente vil gi negative utslag på arbeidsmarkedet. Det kan ingen regjering sitte stille og se på.
  • I går varslet statsminister Bondevik nye tiltak for å unngå ny lønnsøkning til våren. Opplegget har mønster av det Thorbjørn Jagland lanserte forrige helg, med et bredt samarbeid mellom partene i lønnsoppgjøret og regjeringen. Etterutdanningsreformen skal være regjeringens gulrot. Et slikt inntektspolitisk samarbeid er ingen ny tanke for Bondevik. Det var faktisk etter forslag fra KrF at Kleppe-utvalget i sin tid ble nedsatt, noe som førte til den solidariske inntektspolitikken som Gro fikk æren av.
  • Men de andre forslagene som ble lansert i går for å få ned renta, kan bli mer kompliserte å gjennomføre. Arbeiderpartiet er på offensiven for å knytte krona nærmere til euroen, og Bondevik lovte pliktskyldigst ny utredning. Men selv til Jagland å være er det uvanlig uklart hva hans forslag går ut på og hvilke virkninger det vil ha. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at saken vil skape nye problemer for regjeringen, og det kan vel også være noe av hensikten.
  • Men i går var det bare Carl I. Hagen som våget å nevne OPEC for å få opp oljeprisen. Bondevik kom med standardsvaret om at det er mange grunner til å holde seg unna et slikt samarbeid. Men er det ikke nå på tide at vi begynner å drøfte vårt forhold til OPEC mer seriøst? Når politikerne, stikk i strid med de fleste råd og sine egne løfter, har gjort oss så avhengige av oljen og åpnet alle mulige kraner i Nordsjøen, kan vi ikke i lengden sitte passive og håpe at andre oljeeksportører, som stort sett er fattige u-land, tar byrdene med å holde prisene oppe. Det er ganske uanstendig å være rik gratispassasjer.
  • Under den kalde krigen kunne vi ikke nærme oss OPEC på grunn av NATO og USA. Vi ble til og med assosiert medlem i IEA, organisasjonen for oljeforbrukende land, som Henry Kissinger opprettet etter oljekrisen i 1973 som motvekt til det fæle OPEC. Nå burde vi i det minste kunne ta en debatt om saken. Men det er vi åpenbart ennå ikke modne for, selv om vi mer enn noen gang er prisgitt oljeprisen, slik dagens rentenivå vitner om.