Innhentet av fortida

På 1980-tallet var det stuerent å være militant islamist i Den røde moské i Islamabad. Nå er det blitt livsfarlig, skriver Jan-Erik Smilden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden i forrige uke har Lal Majid (Den røde moské) i Pakistans hovedstad Islamabad vært omringet av soldater, og landets president Perwez Musharraf har gitt islamistene inne på området følgende ultimatum: Overgi dere eller dø! I går kveld ble det gjort flere forsøk på å forhandle fram en løsning, men ingen lyktes.

Slik var det ikke for en del år tilbake. På 1980-tallet ble denne moskeen besøkt av presidenter, statsministere, generaler og andre tilhørende den pakistanske eliten. President, diktator og general Zia ul-Haq skal ha stått den daværende lederen for Den røde moské, Maulana Abdullah, svært nær, ifølge BBC. Maulana Abdullah var kjent for sine flammende taler om hellig krig.

Dette var tida da Sovjetunionen okkuperte Afghanistan og pakistanske myndigheter ga sin fulle støtte til de hellige krigerne som kjempet mot de kommunistiske okkupantene. Da sovjeterne trakk seg ut av Afghanistan i 1989, falt mye av grunnlaget for de islamistiske geriljakrigernes virksomhet bort, og som vi vet dro de til andre verdenshjørner for å slåss. Med Taliban-bevegelsens inntog i Afghanistan på midten av 1990-tallet fikk islamistene i Pakistan nok en gang vind i seilene, også denne gang med støtte både fra myndigheter og store deler av den militære etterretningstjenesten, ISI. Men så kom 11. september 2001. Med ett måtte den provestlige president Musharraf mer eller mindre vende ryggen til islamistene og stille opp som USAs allierte i kampen mot terror. Dermed ble grunnlaget lagt for konfrontasjon med radikale islamistgrupper. Det er en slik konfrontasjon vi er vitne til i dag.

Perwez Musharraf har ikke hatt noen enkel jobb. Vel vitende om islamistenes rekrutteringspotensial og deres støtte innen ISI, har han måttet trå varsomt fram. I de såkalte stammeområdene langs grensa mot Afghanistan har Taliban-bevegelsen nok en gang fått anledning til å vokse seg sterk – uten at Musharraf har tatt noe endelig oppgjør. Det har ikke minst irritert amerikanerne, men samtidig er lokket på den pakistanske trykkokeren holdt på plass.

Mens Musharraf har kjørt sin forsiktige linje, har antallet radikale koranskoler økt. Bare i Islamabad fins 88 slike skoler med til sammen 16000 studenter. På skoler som står Taliban nær ideologisk, skal antallet studenter ha blitt fordoblet i fjor, ifølge The New York Times.

Den røde moské har en gutteskole og en jenteskole med til sammen 5000 studenter. De to lederne, brødrene Abdul Rashid Ghazi og Abdul Aziz, har ved flere anledninger vært i konflikt med pakistanske myndigheter, men de store konfrontasjonene har uteblitt. De siste månedene har imidlertid ropene om mer islamisering av Pakistan blitt høyere fra studenter og imamer bak Den røde moskés murer. Målet har vært å gjøre den islamske sharialoven enerådende i Islamabad og utrydde all synd og fordervelse i byen. Som et slags religiøst politi har studenter og andre militante islamister fra Den røde moské raidet butikker som selger CD-er og musikkassetter og knust inventaret. I det siste har de også gått til angrep på flere massasjeinstitutter og bortført personalet – med påstand om at dette har vært fordekte bordeller. Det var bortføringen av en gruppe kinesiske kvinner og den etterfølgende kinesiske protesten som førte til at situasjonen i forrige uke tilspisset seg.

Det skal være opptil 250 militante islamister inne i Den røde moské, også utenlandske opprørere, skal vi tro pakistanske tjenestemenn. Flere hundre personer, blant dem mange barn, skal bli holdt som gisler, og det er stor frykt for at disse vil bli brukt som levende skjold.

President Musharraf kritiseres for ikke å ha slått til mot Den røde moské tidligere, men får kjeft av andre for å kjøre en for hard konfrontasjonslinje. Fra opposisjonshold hevdes det at Musharraf ønsker å framstå som ”den sterke mann” foran de kommende parlamentsvalgene. Dette er en taktikk som eventuelt kan slå begge veier. Mange vil akseptere at islamistene i Den røde moské blir nedkjempet, men kritikken kan bli enorm om dødstallene blir høye.

Islamistgrupper ville trolig fått i overkant av ti prosent av stemmene, hadde det vært valg nå. Men de øker sin oppslutning, både på grunn av manglende økonomisk utvikling i Pakistan og på grunn av det mange ser som Vestens kamp mot islam i Afghanistan og Irak. Selv om faren for en ”talibanisering” av Pakistan i dag er forsvinnende liten, er det verdt å huske på at landet er en atommakt.