- Innleder ny æra

Signeringen av den historiske grenselinjeavtalen er innledningen på en ny æra, mener Jens Stoltenberg.

BLE ENIGE: 
Russland utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) og hans norske kollega Jonas Gahr Støre signerte delelinjeavtalen i Murmansk onsdag. I bakgrunnen statsminister Jens Stoltenberg. Foto: SCANPIX
BLE ENIGE: Russland utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) og hans norske kollega Jonas Gahr Støre signerte delelinjeavtalen i Murmansk onsdag. I bakgrunnen statsminister Jens Stoltenberg. Foto: SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Signeringen av den historiske grenselinjeavtalen er innledningen på en ny æra i det norsk-russiske samarbeidet, mener statsminister Jens Stoltenberg.

Sammen med Russlands president Dmitrij Medvedev sto Stoltenberg plassert bak utenriksministrene Sergej Lavrov og Jonas Gahr Støre da avtalen ble signert i fylkesadministrasjonens bygg i Murmansk onsdag.

Både Stoltenberg og Medvedev understreker at avtalen legger grunnlag for at fiskerisamarbeidet skal videreføres som i dag, men at den også åpner for nytt samarbeid om mulige felles olje- eller gassfelt i Barentshavet.

- Det er viktig å huske at dette ikke bare er en avtale om en ny grenselinje, men også om samarbeid på tvers av denne grensen, sa Stoltenberg.

- Vanskelig prosess Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier til NTB at den nesten 40 år lange prosessen fram mot avtalen var vanskelig. Blant annet førte Sovjetunionens sammenbrudd til stillstand i forhandlingene i flere år.

- Det var vanskelig også fordi vi hadde ganske avvikende posisjoner på viktige områder. De siste to-tre årene, og særlig i de siste seks månedene, har det vært en stemning som gjorde det mulig å komme inn i kompromisslandskapet og finne enighet, sier Støre til NTB.

- Mer opptatt av fordelene Da kom man inn i en fase hvor man på begge sider ble mer opptatt av fordelene enn eventuelle ulemper ved en avtale. Uten presset som Støre og Sergej Lavrov la på seg selv for å klare å komme fram til en avtale til Medvedevs besøk i Oslo i april, tror den norske utenriksministeren at forhandlingene fortsatt hadde pågått.

- Begge parter er opptatte av å kunne ta dette havområdet i bruk. Nå ligger det en godkjenning i begge parlamentene foran oss, og da ligger stadiet med den stilltiende enigheten om ikke å gå inn i omstridt område, bak oss, sier Støre.

Verken Stoltenberg eller Medvedev ga i Murmansk noen presis erklæring om når avtalen kan ratifiseres, men den tidligste realistiske muligheten vil være en gang over nyttår, etter det NTB forstår. Medvedev understreket imidlertid betydningen av å ha en parallell prosess.

- En ny æra President Medvedev trakk også fram transport som en mulig vekstnæring i Barentshavet og videre østover i Russlands arktiske strøk. Her pekte han spesielt på Nordøstpassasjen. Drøyt 130 år etter at det første skipet seilte gjennom isen til Stillehavet, gjøres det i disse dager forsøk på kommersiell skipsfart til Asia.

SAMARBEIDER PÅ TVERS: - Det er viktig å huske at dette ikke bare er en avtale om en ny grenselinje, men også om samarbeid på tvers av denne grensen, sa Jens Stoltenberg. Foto: SCANPIX
SAMARBEIDER PÅ TVERS: - Det er viktig å huske at dette ikke bare er en avtale om en ny grenselinje, men også om samarbeid på tvers av denne grensen, sa Jens Stoltenberg. Foto: SCANPIX Vis mer

- Vi har også felles utfordringer når det gjelder havmiljøet, og vi kan samarbeide om miljø, strålevern og kjernefysisk sikkerhet, understreket presidenten.

Etter 40 år med forhandlinger, var det en etterlengtet avtale som ble undertegnet onsdag. Likevel var begge statslederne opptatt av at signeringen ikke innebærere en avslutning, men snarere en begynnelse.

- I dag innleder vi en ny æra i våre bilaterale forbindelser, sa Medvedev. Den norske statsministeren bifalt dette og la til at utenriksminister Støre allerede torsdag åpner et nytt norsk konsulat i Arkhangelsk. (NTB)

VEKSTMULIGHETER: President Medvedev (t.v.) trakk også fram transport som en mulig vekstnæring i Barentshavet og videre østover i Russlands arktiske strøk. Her pekte han spesielt på Nordøstpassasjen. Drøyt 130 år etter at det første skipet seilte gjennom isen til Stillehavet, gjøres det i disse dager forsøk på kommersiell skipsfart til Asia. Foto: SCANPIX
VEKSTMULIGHETER: President Medvedev (t.v.) trakk også fram transport som en mulig vekstnæring i Barentshavet og videre østover i Russlands arktiske strøk. Her pekte han spesielt på Nordøstpassasjen. Drøyt 130 år etter at det første skipet seilte gjennom isen til Stillehavet, gjøres det i disse dager forsøk på kommersiell skipsfart til Asia. Foto: SCANPIX Vis mer