Fersk dom styrker rettighetene til omsorgsarbeidere:

Innleide må ansettes

En ny dom styrker rettighetene til folk som jobber i den private omsorgsbransjen. Blir dommen stående, kan det bety at tusenvis av innleide må få fast ansettelse.

KONSULENTOMSORG: I privat omsorgsbransje, som ofte jobber på oppdrag for kommunene, er det utstrakt bruk av "innleide konsulenter" i stedet for ordinært ansatte. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
KONSULENTOMSORG: I privat omsorgsbransje, som ofte jobber på oppdrag for kommunene, er det utstrakt bruk av "innleide konsulenter" i stedet for ordinært ansatte. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Dommen fra Oslo tingrett konkluderer med at det omsorgskonsernet Aleris mener er en selvstendig næringsdrivende, er å betrakte som en vanlig ansatt.

Den private omsorgsbransjen i Norge har i stor grad basert seg på innleide arbeidere med enkeltpersonforetak, og kalt dem «konsulenter». Som selvstendig næringsdrivende vanker verken sykepenger, pensjon eller andre sosiale goder fra oppdragsgiver.

En uting, mener fagbevegelsen. Den største organisasjonen i kommunesektoren, Fagforbundet, har erfaring med at arbeidssøkende i privat omsorgsbransje, som tror de skal få ansettelse, har blitt møtt med et skjema for etablering av enkeltpersonforetak. Mange har ment at de innleide ofte i realiteten er ansatte, og dermed skal ha den sosiale tryggheten som følger med en ansettelse.

Det er Skatteetaten som nå har satt saken på spissen ved å ilegge et par Aleris-innleide straffeskatt for fradrag i ligningen påberopt som selvstendig næringsdrivende.

Skatt Øst mente de to var å betrakte som vanlig ansatte og skulle lignes deretter.

Viktig prinsipp

For omsorgsdelen av Aleris-konsernet, som inntil for få år siden hadde 75 prosent innleide konsulenter i omsorgsarbeid med voksne, har dette vært en prinsippsak. Konsernet ville derfor dekke advokat for sine to innleide konsulenter ved et søksmål mot staten. Den ene trakk seg likevel fra ssøksmålet, godtok sin straffeskatt og ga dermed staten rett.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer