TVINGER IKKE:
Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell  innrømmer at barnehager og eldreomsorg har kostet skolene. Arkivfoto: Cornelius Poppe / SCANPIX
TVINGER IKKE: Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell innrømmer at barnehager og eldreomsorg har kostet skolene. Arkivfoto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Innrømmer at barnehager og eldre har kostet skolene

Men kunnskapsministeren vil ikke tvinge kommunene til å øremerke penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) vil ikke tvinge kommunene til å bruke bestemte beløp til skolen, men innrømmer at barnehager og eldreomsorg har sugd opp penger på skolens bekostning de siste årene.

Solhjell skjønner godt at både lærere og folk flest er oppgitt over at løftene om en satsing på skolen resulterte i bare åtte nye lærerstillinger i grunnskolen i fjor. Men han vil ikke overkjøre kommunenes lokale prioriteringer om hvordan de frie milliardene fra staten skal brukes. Øremerking gir heller ikke flere penger totalt sett.

- Hovedbildet fra 2006 til 2009 viser litt færre elever per lærer. Pilen har så vidt snudd, men det er langt fra så bra som vi har ambisjon om. Kommunene har i vår periode fått 30 milliarder mer i frie midler, men har ikke valgt å prioritere skolen. Det er problematisk, sier Solhjell til NTB.

Tette hull

Kommunene bruker frie midler til å tette andre hull i budsjettene, og resultatet blir dårlig samsvar mellom nasjonale ambisjoner og lokal virkelighet.

Frp krever øremerking, men står alene om dette standpunktet blant partiene på Stortinget. Venstre etterlyser klarere prioritering og en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. Høyre frykter lærerkrise, og mener at yrket «lekker» i begge ender: Få nye søkere og mange som snart går for aldersgrensen. Innen ti år må det skaffes 15.000 nye lærere.

Kunnskapsminister Solhjell forsikrer at pengene fra staten vil bli fulgt opp på en helt annen måte i «neste periode», altså i en eventuell fortsettelse av den rødgrønne regjeringen etter valget. Hva slags statlige føringer som skal nedfelles i en Soria Moria-II, vil han foreløpig ikke konkretisere.

Øremerking

Lederen av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er opprørt over den lave lærerøkningen og mener at øremerking er det eneste som vil hjelpe.

Hun er skuffet over det hun kaller brutte løfter og påpeker at de høystemte forsikringene om satsing på skolen var det som gjorde at lærerne flokket seg om de rødgrønne i 2005.

- Kommunene har økt antallet timer, men ikke ansatt flere lærere. Resultatet er blitt større klasser, mindre personlig oppfølging og dårligere læresituasjon. En oversikt som KS har gjort for 2009, viser dessuten at 45 prosent av kommunene, med 49 prosent av befolkningen, planlegger kutt i skolebudsjettene. Det er en ond sirkel som tar energien fra lærerne og gnisten fra elevene, sier Hjetland.

GNIST

Og for å få opp entusiasmen går regjeringens begge utdanningsstatsråder, Utdanningsforbundet, KS, LO, NHO og ymse skoleorganisasjoner, sammen om å styrke lærernes status og sikre rekrutteringen. Offensiven har betegnende nok fått navnet GNIST og ble undertegnet av partnerne mandag.

- Flinke og engasjerte lærerne er den viktigste faktoren for kvaliteten i skolen. Læreryrket fortjener økt status, og vi må lykkes i å få flere til å velge dette yrket, sier kunnskapsminister Solhjell og forskningsminister Tora Aasland (SV).

Solhjell er klar over at begrepet «satsing på skolen» er noe forslitt, men forsikrer at dette nye partnerskapet er det motsatte av skippertak. Den skal vare over flere år og få alle de kreftene som jobber for en bedre skole, til å trekke sammen.

- GNIST er en nasjonal dugnad for å utdanne, rekruttere og beholde dyktige lærere, sier kunnskapsministeren.

Hjetland har vært med på mange satsinger, men velger å tro på de politiske forpliktelsene som ligger bak denne.

- Økt status omfatter blant annet økt lønn og tiltak som skal gjøre yrkesvalget til en mer krevende, og dermed mer attraktiv, utdanning, sier sjefen for lærerne.

(NTB)