Innrømmer corona-tabbe

Nå innrømmer FHI-overlege en tabbe ved håndteringen av corona-pandemien. - Skulle ikke vært gjort.

INNRØMMER FEIL: FHI-overlege Preben Aavitsland innrømmer at de har gjort feil underveis i corona-pandemien. Foto: NTB
INNRØMMER FEIL: FHI-overlege Preben Aavitsland innrømmer at de har gjort feil underveis i corona-pandemien. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FHI-overlege Preben Aavitsland sier at stenging av skolene under coronapandemien var en tabbe og mener det skapte ubegrunnet frykt.

- Det å stenge skolene var en tabbe og skulle ikke vært gjort. Det var ikke nødvendig, sier Aavitsland til NRK.

Han sier at det bidro til å skape et inntrykk av at coronaviruset var farlig for barn.

- Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset, understreker overlegen.

FHI imot skolestengning

Aavitsland påpeker at Folkehelseinstituttet (FHI) stort sett var mot stenging av skolene under det meste av pandemien og sier at FHI kjempet for at det ikke skulle skje.

- Det var jo mange smittebølger. Var det ikke rett noen av gangene? spør NRK.

- Det var ikke mange anledninger vi var enige i at skolestenging var relevant. Vi prøvde stort sett å stoppe det overalt der vi fikk anledning, sier Aavitsland.

Han sier at flere kommuner og Helsedirektoratet var mer ivrige etter å stenge skolene. Konsekvensene har vært store, ifølge overlegen.

- Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå, er at barn nede i to-treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.

- I FHI har vi hele tiden ment at de som rammes minst, ikke burde lide mest, sier han videre.

Helsedirektoratet er uenig

Assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet avviser kritikken. Han holder fast ved at det var nødvendig å stenge skolene for å redusere smittespredningen.

- Jeg tror de fleste er enige i at hvis målet var å få kontroll på pandemien og begrense smitten raskt, så er nedstenging et effektivt tiltak, sier han til NRK.

- Det er rett og slett fordi det tar ned mobiliteten til alle i samfunnet, legger han til.

Han påpeker også at det var flere foreldre som tok barna sine ut av skolen før nedstengingen.

- Så det var nok en frykt både for at man ikke gjorde nok, men også selvsagt frykt for pandemien i samfunnet den gangen, sier Nakstad.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer