Innrømmer: - Har ingen løsning

Energiminister Terje Aasland (Ap) endevender alle steiner på jakt etter en løsning, men vet ikke hvordan han skal få ned strømprisene.

PÅ LEIT: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) leter etter løsningen på de skyhøye strømprisene. Foto: Magnus Kallelid / Dagbladet
PÅ LEIT: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) leter etter løsningen på de skyhøye strømprisene. Foto: Magnus Kallelid / Dagbladet Vis mer
Publisert

STORTINGET (Dagbladet): - Vi leter fremdeles etter tiltak, men vi finner ingen umiddelbare løsninger for de høye strømprisene. Hadde vi funnet tiltak, ville vi gjennomført dem for lenge siden, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Aasland sitter i Vandrehallen foran Stortingets flotte juletre før han skal på Arbeiderpartiets julebord, men tar seg tid til en prat med Dagbladet etter de siste dagene da strømprisene igjen har gått bananas.

Regjeringens strømstøtte er foreløpig botemiddelet for de høye prisene, men den løser ikke det underliggende problemet med energiknapphet i Europa, Norges tilknytning til energimarkeder i ubalanse og prisdannelsen i Norge.

Håper på løsninger

Aasland viser til at regjeringens Energikommisjon kommer med sin rapport på nyåret. Men innrømmer at det heller ikke ligger i kommisjonens mandat å finne tiltak som reduserer forbrukernes strømpriser.

- Jeg håper Energikommisjonen kommer med langsiktige løsninger for kraftbehovet vårt framover, som vi vet vil øke betraktelig, sier Aasland, og fortsetter:

- Jeg håper også at de ser på enkelte kortsiktige tiltak for prisdannelse og om det finnes tiltak de mener vi bør kikke på.

- Men det står ikke i Energikommisjonens mandatet at de skal se på hvordan prisene kan bli lavere?

- Nei, det gjør det ikke. Derfor er det viktig at strømstøtten skal vare for hele 2023. Det betyr at vi fremdeles leter etter tiltak som kan gjennomføres. Vi har diskutert dette mye og finner ingen løsninger, innrømmer Aasland.

Aasland viser videre til at regjeringspartiene Ap og Sp skal sette seg ned med SV i forlengelse av Energikommisjonen og se på prisdannelsen.

- Skal ikke fryse

Mens politikerne leter under steiner etter løsninger sitter folk og fryser når jula nærmer seg. Avisene renner over av fortvilte mennesker som skrur ned temperaturen og gruer seg til neste strømregning, som de ikke vet hvordan de skal betale. I Norge som har kraftoverskudd med ren, fornybar vannkraft.

- Jeg forstår at strømprisene bekymrer folk og skaper utrygghet for økonomien. Jeg har stor forståelse for at folk har bekymring når matvareprisene stiger og at de frykter et brev fra banken om at renta stiger ytterligere. Derfor har vi lagt fram et budsjett for økonomisk stabilitet for å opprettholde arbeidsplasser, sier Aasland.

- Er det godt nok at dere «forstår» når folk fryser?

- Folk skal ikke fryse i Norge. Det er viktig at vi klarer å etablere tilstrekkelig trygghet for at man kan bruke strøm fornuftig og ha varme på. Derfor har vi garantert for strømstøtteordningen for 2023 som er en avlastning og trygghet i folks møte med høye strømpriser.

Forsvarer kablene

Fremskrittspartiet har beklaget at de gikk inn for de siste utenlandskablene og vil reforhandle avtalene. Kablene har dramatisk økt overføringskapasiteten til Tyskland og Storbritannia.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet var med på forliket i Stortinget, men Aasland har ingen selvkritikk.

- Hadde norske forbrukere og Norge vært bedre stilt uten de to siste kablene?

- Nå var ikke jeg i en regjeringsposisjon da det ble bestemt. Jeg må forholde meg til det vi i Ap gjorde på den tida. Vi stoppet den tredje kabelen NorthConnect, det hadde ikke skjedd uten oss. Vi sikret norsk eierskap til kablene og at vi ikke skulle ha flere utenlandskabler nå. Jeg mener Ap's energipolitikk er et sterkt uttrykk for at vi skal ha kontroll på kraften vår, sier Aasland.

- Har vi kontroll på kraften?

- Ja, men prisene kontrollerer vi ikke.

- Du vil ha kontroll på prisene også?

- Ja, gjennom at vi produserer nok kraft sånn at vi gjennom det får tilstrekkelig rimelig energi disponibelt både til husholdninger og industri.

- Tror du økt kraftproduksjon i Norge virkelig vil få ned prisene når kablene gir mulighet til eksport med prissmitte?

- Ja. Det er begrensninger i de kablene, det er ikke motorveier. Vi trenger også kraftutvekslingen.

- Det har vi hatt i alle år, også før de to siste kablene?

- Ja, og jeg er også opptatt av at vi skal ha symmetri i kontaktpunktene vi har med andre land. Hvis noen av kablene blir rene eksportkabler over tid, er det klart vi må gjøre noe med det.

- Nordlink mellom Norge og Tyskland hadde 90 prosent eksport og 10 prosent import første halvår i år. Er ikke det en ren eksportkabel?

- Det er et uttrykk for situasjonen vi står i, at det er stor energiknapphet i Europa, at 40 prosent av gassen til Europa har forsvunnet fra markedet og kanskje aldri blir aktuell igjen, sier Aasland, og viser til at Norge også har bidratt med økt produksjon på norsk sokkel.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer