DØMT: Johannes Hallonen fotografert foran den ene av bunkersene som han ble dømt for å ha sprengt. Foto: Fra boka «Hvem var skyldig? Sabotasjen på Bardufoss 1950»
DØMT: Johannes Hallonen fotografert foran den ene av bunkersene som han ble dømt for å ha sprengt. Foto: Fra boka «Hvem var skyldig? Sabotasjen på Bardufoss 1950»Vis mer

Nye opplysninger om Bardufoss-sabotasjen

Innrømmet at han var utenlandsk agent etter at lege sprøytet inn «sannhetsserum»

Vaklet inn midt på natta med skuddsår etter terrorbombe på Bardufoss.

BERLIN (Dagbladet): Den unge flymekanikeren Johannes Hallonen ble i 1952 dømt for å ha stått bak terrorbomba som den 16. november 1950 ødela ammunisjonslagrene i to bunkere på Bardufoss.
Nå spør to forfattere om Hallonen virkelig sto bak Bardufoss-sabotasjen.

Politiet fikk etter et par måneder fatt i en gjerningsmann som etter hvert tilsto.

Men det var en mildt sagt besynderlig historie som ble presentert av den unge mannen fra Tana i Finnmark.

BLE SVENSK: Johannes Hallonen fotografert for to år siden med ei bok om hans store forbilde - Olof Palme. Foto: Fra boka
BLE SVENSK: Johannes Hallonen fotografert for to år siden med ei bok om hans store forbilde - Olof Palme. Foto: Fra boka Vis mer

Den nordnorske NRK-veteranen Rønning Tollefsen og kameraten Tor Jacobsen – begge med flere bøker på samvittigheten - er i disse dager aktuelle med «Hvem var skyldig? Sabotasjen på Bardufoss 1950» .

De tar leserne med på et drama og et mysterium som har fulgt de to karene fra de var smågutter med lange ører. Som pensjonister tok de to forfatterne opp kampen mot et motstridig byråkrati som pukket på at dommer og andre dokumenter fra saken var hemmeligstemplet til 2032.

Det var ikke småtterier de fant, da utgamle kasser med papir omsider kom opp fra kjellerne på Riksarkivet og andre steder.

Sprengte bunkerser

To måneder etter brakene av ammunisjon som fløy til himmels og sprengstoff som gikk i lufta, ble etterforskernes mistanke rettet mot Hallonen.

Han kom ei natt vaklende inn til folk i nærheten og ba om hjelp til et skuddsår i armen. Mannen fikk låne telefon, men det var ikke politi eller ambulanse han tilkalte. Derimot ringte han til en bare 24 år gammel kaptein på basen. Bjørn Horsberg – en kar med et imponerende rulleblad fra krigens dager.

Ødeleggelsene på flystasjonen var omfattende, men spørsmålet om hvem som sto bak, var nok det som plaget de fleste involverte. Hadde de akkurat opplevd et tilfelle av sovjetisk statsterrorisme, eller lå det andre forhold bak?

Både framgangsmåte og etterlatte spor tydet i retning av flere gjerningsmenn. Oslopressen interesserte seg for saken, men temperaturen falt etter at Hallonen hadde erklært seg skyldig – og sa at han opererte helt på egen hånd da det smalt.

FLYET: Bjørn Horsberg og en pilot ble - to måneder etter anslaget som Hallonen angivelig sto bak - drept av en psykisk syk mann som beveget seg i det svenske fjellområdet hvor de to - av en eller annen grunn - befant seg. Foto: Fra boka
FLYET: Bjørn Horsberg og en pilot ble - to måneder etter anslaget som Hallonen angivelig sto bak - drept av en psykisk syk mann som beveget seg i det svenske fjellområdet hvor de to - av en eller annen grunn - befant seg. Foto: Fra boka Vis mer

Mystisk offiser

Forfatterne av den nye boka er ikke mye i tvil om at Bjørn Horsberg må ha hatt noe med saken å gjøre. Han hadde i et par krigsår vært illegal radiooperatør – og hadde sikkert også drevet med andre former for motstandskamp.

Etterpå var han først dypt involvert i å oppspore alle tyskere som måtte ha jobbet med etterretning. Han hadde også opphold på Svalbard, uten at noen kan bekrefte direkte at Horsberg drev med spionasje mot Sovjetunionen.

De to argumenterer også for at han kan ha vært sjefen for en hemmelig gruppe innenfor «Stay Behind» - en undergrunnsorganisasjon som skulle yte motstand under en eventuell russisk okkupasjon av Norge.

Oppbygging av en slik gruppe, kan ha vært en av de virkelige årsakene til at Bjørn Horsberg – som personlig kjente forsvarsminister Jens Chr. Hauge – ble sendt til Bardufoss. Jacobsen og Tollefsen sannsynliggjør at kapteinen også må ha hatt andre jern i ilden. Som utdannet radiotelegrafist, visste han mye om det som foregikk på lufta.

Johannes Hallonen ble vist stor oppmerksomhet av politifolk uten særlig kompetanse på verken spionasje eller drapsetterforskning. Flere av dem kom etter hvert på god talefot med den siktede.

En lege sørget sågar for å skaffe et «sannhetsserum» som ble sprøytet inn i Hallonens vener.

Først ville han i avhør bare vedgå at han hadde sneket seg inn på anlegget om natta og montert bombene som senere utløste storbrannen. Men beskrivelser av framgangsmåte hang ikke på greip, og det var helt tydelig at Hallonen løy.

Mystisk rekrutering

På et tidspunkt fortalte han en historie om at han allerede som vernepliktig soldat var blitt kontaktet av en kar som ga ham penger og som etter hvert truet og presset Hallonen til å meldes seg til opplæring som teknikker i Forsvaret.

Denne karen dukket med jevne mellomrom opp og minnet Hallonen om at han sto i gjeld, og at denne skulle betales tilbake til en verdensomspennende organisasjon som arbeidet for frihet, likhet og broderskap.

Hallonen fortalte at han i sin fortvilelse hadde skutt ned sin kontaktmann. Liket var bare forsvunnet, men «andre» visste at det var Hallonen som hadde drept ham. Dermed var han enkel å legge press på.

Etter sprøytene med sannhetsserum, begynte Johannes Hallonen plutselig å fortelle at han i virkeligheten var agent for en utenlandsk nasjon. Han ville ikke si hvilken, men insisterte på at det forholdt seg slik.

Politisk spill?

Dokumenter fra rettssaken og de to forfatternes undersøkelser, peker i retning av at Hallonen – uten selv å vite det – var narret inn i et farlig spill.

Ville det kanskje gjøre det enklere for maktpolitikere i Oslo å få bevillinger til opprusting av Forsvaret, hvis det forelå bevis for at fremmede makter opererte i Nord-Norge? I så fall forklarer dette hvordan det var mulig av lagmannsretten å legge Hallonens ulike forklaringer til grunn som troverdig tilståelse.

Den forklaringen som han ga fra tiltalebenken var full av vidåpne huller – uten at dommerne lot seg forvirre av slike detaljer. De fant ham skyldig og ga ham en dom på fem års fengsel.

FORFATTER: Rønning Tollefsen mener at Johannes Hallonen ble uskyldig dømt. Foto: privat
FORFATTER: Rønning Tollefsen mener at Johannes Hallonen ble uskyldig dømt. Foto: privat Vis mer

Mange av Hallonens venner – og folk som trodde på hans uskyld – satte sin lit til Høyesterett. Men der ble resultatet fra lagmannsretten godkjent på strak arm – bortsett fra at landets høyeste dommere la på to år, slik at Hallonen sto tilbake med sju år å sone.

Han satt på Botsfengslet i Oslo. Direktøren skrev to ganger søknader om å slippe løs denne mønsterfangen et par år før tiden. Men – til tross for aktiv støtte fra Fengselsstyret – ble forsøkene avvist. Så den arme Hallonen måtte bli i fengsel til siste dag. Etterpå gikk han til sjøs, bodde noen år i Belgia – og flyttet så til Sverige, hvor han bodde til sin død for et par måneder siden.

Nytt drama

FORFATTER: Tor Jakobsen har hele livet vært opptatt av Hallonen-saken, etter at han allerede som guttunge fikk høre om den. Foto: privat
FORFATTER: Tor Jakobsen har hele livet vært opptatt av Hallonen-saken, etter at han allerede som guttunge fikk høre om den. Foto: privat Vis mer

Det gjør ikke oppklaring av saken enklere at en flypilot og kaptein Bjørn Horsberg få uker etter hendelsene på Bardufoss, ble funnet drept på den svenske siden av grensa.

- En angivelig gal mann hadde sneket seg innpå de to, som hadde landet småflyet sitt på en innsjø 15 kilometer inne i Sverige. Hva som skjedde, ble aldri helt oppklart. For oss er det store spørsmålet hva i all verden Bjørn Horsberg drev med?

- Hadde han et hemmelig oppdrag i nabolandet, noe som handlet om den sovjetiske radiotrafikken som var så viktig å få fanget opp? spør Rønning Tollefsen.

Politiet fikk aldri avhørt Bjørn Horsberg om Hallonen. Kapteinen ville åpenbart ikke snakke, for han gled unna når etterforskerne forsøkte å få til en samtale.

- Det som skjedde, var nok at Johannes Hallonen ble narret inn i et spill som egentlig var falskt – og som ble gjennomført for å hisse opp forsvarsviljen i regjering og på Stortinget, hevder Rønning Tollefsen.

Stay behind?

Politiets notater fra saken viste at Bjørn Horsberg hadde hatt minst fem personlige møter med Johannes Hallonen i tida umiddelbart før sabotasjen. Var det kanskje slik at Hallonen, som hjemmefra behersket flytende samisk og finsk – kunne blitt en glimrende agent i den kalde krigen?

Ingen fant ut hvordan Johannes Hallonen hadde pådratt seg et skuddsår i armen. Han hevdet etter hvert at han selv hadde skutt. Det var nok mer sannsynlig at noen andre hadde avfyrt skuddet.

Forfatterne fant fram til hovedpersonen og reiste i 2014 på besøk til Johannes Hallonen i hjemmet hans i Nord-Sverige.

De møtte en eldre kar som sleit med sviktende hukommelse, men som fortsatt var i stand til å snakke om sitt livs drama.

Men noen ganger «husket» han ikke – der både Tollefsen og Jakobsen lurte på om det sterkt reduserte intervjuobjektet trivdes best med sin egen glemsel.

KILDE:

Tor Jakobsen og Rønning Tollefsen: «Hvem var skyldig? Sabotasjen på Bardufoss 1950», Orkana Forlag, 2018.