INNRØMMET SNUSK: Det Arne Treholt aldri har innrømmet er at han har utlevert dokumenter eller analyser som har truet rikets sikkerhet. Han mener altså at han aldri har vært spion og at han ikke skulle vært dømt etter spionpragrafene i straffeloven. Bildet viser ham i Ila landsfengsel i 1985.
FOTO: Erik Thorberg / NTB / SCANPIX
INNRØMMET SNUSK: Det Arne Treholt aldri har innrømmet er at han har utlevert dokumenter eller analyser som har truet rikets sikkerhet. Han mener altså at han aldri har vært spion og at han ikke skulle vært dømt etter spionpragrafene i straffeloven. Bildet viser ham i Ila landsfengsel i 1985. FOTO: Erik Thorberg / NTB / SCANPIXVis mer

Innrømmet grov tjenesteforsømmelse

- Den ytre rammen var snuskete, sa Arne Treholt i rettssaken mot ham. Deler av dommen blir stående, uansett utfall i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag avgjør Gjenopptakelseskommisjonen om Arne Treholt får gjenopptatt sin sak. Han ble dømt for forbrytelser mot straffelovens paragraf 90, 91, 94, lover om forsvarshemmeligheter paragraf 4, den militære straffelovs paragraf 69, straffelovens paragraf 121 (brudd på taushetsplikt). Han fikk 20 år.

Da han i fjor ba saken sin gjenopptatt på nytt, begjærte han ikke brudd på taushetsplikt gjenopptatt, så denne domfellelsen blir uansett stående.

Alle er enig i at Treholt har begått straffbare handlinger. Han forrige forsvarer Arne Haugstad mente han burde hatt seks måneders fengsel for å ha brutt tjenestemannsloven ved å lekke hemmeligstemplet informasjon.

Treholt kan altså aldri bli helt renvasket, uansett hva slags utfall saken får i dag.

Innrømmet grov tjenesteforsømmelse
I rettssaken i 1985 innrømmet Treholt en rekke forhold.

Lørdag 2. mars 1985 innrømmet Treholt under utspørringen i Eidsivating lagmannsrett «grov tjenesteforsømmelse». Han nektet for at han følte seg som en «agent».

Om hva han oppfattet seg som i møtene med KGBs Vladimir Sjisjin i New York som han ga graderte dokumenter, sa han:

- Det er helt korrekt at jeg i New York var klar over at jeg hadde rotet meg inn i en ubehagelig situasjon. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det faktum at jeg mottok penger til reise og opphold av russerne, innebar at jeg innså at jeg gjorde noe jeg ikke burde innlatt meg på, forklarte Treholt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da forstår jeg ikke hvorfor De ikke holdt opp, sa aktor Qvigstad i retten.

Bekymret for å bli avslørt
I sin politiforklaring fra 31. januar året før forklarte Treholt at han var bekymret over at mulige sovjetiske avhoppere til Vesten kunne avsløre ham. Dette skulle Treholt ha tatt opp med KGBs Gennadij Titov. Titov hadde da, ifølge politiforklaringen, forsikret Treholt at dette ikke innebar noen fare. Titov skulle ha sagt at Treholt bare var kjent av Leonid Makarov, Vladimir Sjisjin, Titov selv og en person som Treholt oppfattet som enten Titovs egen sjef, eller lederen for KGB i Moskva.

- Tok De opp denne avhopperproblematikken, spurte Qvigstad i retten, med henvisning til politiavhørene.

- Titov sa at det ikke var noe problem. Vår kontakt foregikk i slike former at det ikke var noe sikkerhetsproblem. Titov understreket at det bare var et par personer som kjente til min kontakt med Sjisjin, sa Treholt.

- Følte De Dem som agent, Treholt? De fikk penger, De overleverte dokumenter og De drøftet Deres egen sikkerhet mot avsløring? spurte Tor Aksel Busch.

- Jeg var havnet i en meget ubehagelig situasjon på grunn av den ytre ramme omkring disse møtene. Jeg så ikke noe bindingsforhold i forholdet til noen, sa Treholt.

- Men hva mangler for at De ville bruke ordet "agent" om Dem selv? spurte Tor Aksel Busch.

- I min kontakt med Sjisjin byttet vi informasjon på gjensidig basis. Jeg var ikke utsatt for press.

- Jeg tok aldri noe som kunne skade rikets sikkerhet
Treholt sa at informasjonen han ga videre ikke var mer sensitiv enn det man kan lese i aviser.

- Hvorfor gå igjennom alle disse prosedyrer og møter for å overlevere noe som kunne leses i avisen. Leste ikke Sjisjin aviser; kunne
han ikke engelsk? spurte Qvigstad.

- Jo, men det kan ha hatt en betydning for Sjisjin å få et gradert dokument.

RETTSSAKEN: Fra Borgarting lagmannsrett i 1985 hvor saken mot Arne Treholt ble ført.
Foto: PST / SCANPIX
RETTSSAKEN: Fra Borgarting lagmannsrett i 1985 hvor saken mot Arne Treholt ble ført. Foto: PST / SCANPIX Vis mer

- Hvis det var selve graderingen som var viktig for ham, kunne De like gjerne ha stemplet et ugradert dokument, da?

- Det kunne jeg sikkert.

- Foretok De en kontroll som viste om et dokument var kjent gjennom avisene? spurte Tor Aksel Busch.

- Jeg var meget bevisst på dette. Jeg tok aldri noe som kunne skade rikets sikkerhet eller landets interesser.

- Er det vanlig at Utenriksdepartementet sender opplysninger til FN-delegasjonen i kode - i chiffertelegrammer - og stempler disse fortrolig hvis innholdet står i avisen?

- Hva opplysningene angår, så mener jeg det. Men når det gjelder kildeangivelse for innholdet, er det ikke sikkert det står
å lese i avisene.

Treholt innrømmet å ha overlevert Sjisjin materiale om det forestående toppmøtet mellom utenriksministrene Andrej Gromyko
og Alexander Haig.

- Stod dette også i avisene? spurte Busch.

- I stor grad. Amerikansk presse er mer åpen.

- Hvorfor leste ikke Sjisjin så avisene?

- Dette materiale kunne bidra til å nyansere bildet, sa Treholt.

Et par dager før sa han i retten om disse møtene:

- Det er klart at når graderte dokumenter skifter hender mellom to diplomater, har dette et irregulært preg. Men møtene adskilte seg ikke fra møter jeg hadde med diplomater fra andre land, bortsett fra den ytre ramme. Dokumentene hadde liten sensitiv betydning.

Skjulte dokumentene
Treholt forklarte hva slags opplegg han hadde med KGB for å overlevere graderte dokumenter til sin kontakt i New York. Som oftest møtte han KGBs Sjisjin i FN-bygningens 29. etasje. Her leverte de etter avtalen åpent dokumenter til hverandre om det ikke var andre der. I motsatt tilfelle skjulte de dokumentene i en avis eller bok.

Treholt forklarte at han bare unntaksvis tok fotostatkopier av telegrammene han fikk tilgang til ved sin jobb FN-delegasjonen hvor han var ansatt, fordi det innebar et betydelig risikomoment å kopiere. Han sa også at KGB hadde advart ham mot dette.

FIKK AVSLAG: Arne Treholt, hans advokat Harald Stabell og Ingjald Ørbeck Sørheim under forrige runde i Gjenopptakelseskommisjonen. 
Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
FIKK AVSLAG: Arne Treholt, hans advokat Harald Stabell og Ingjald Ørbeck Sørheim under forrige runde i Gjenopptakelseskommisjonen. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX Vis mer

På spørsmål fra lagdommer Tore Schei om hva som var farlig ved å kopiere dokumenter han tidligere hadde kalt «ufarlige og uskyldige» svarte han:

- En del av forklaringen var at jeg på dette tidspunkt fikk en stadig sterkere ukvemsfølelse når jeg overleverte dokumenter til Sjisjin.

Treholt hevdet at han ikke opplevde Sjisjin klart som KGB-agent.

- For meg var det en rettesnor at han arbeidet som diplomat.

- Men De har sagt til politiet at Sjisjins rolle som FN-delegat var en ren dekkstilling? sa statsadvokaten.

- Ja, jeg kan ha sagt det til politiet, sa Treholt.

- Den ytre rammen var snuskete
Samme dag i retten innrømmet Treholt at han i mai 1983 hadde overlevert Titov en kopi av et foredrag som den norske ambassadør i Moskva, Dagfinn Stenseth, hadde holdt på Forsvarets høyskole. Det var gradert fortrolig, men Treholt mente Titov hadde godt av å se analysen av det sovjetiske samfunnet. Han mente opplysningene falt godt innenfor det han hadde lest i åpne kilder.

- Når det gjaldt overlevering av materiale, var kontakten med Titov uproblematisk. Det var den ytre ramme rundt møtene som var snuskete, sa Treholt.

Samtidig beklaget Treholt at han hadde løyet i noen av politiforklaringene året før. Det dreide seg om at han hadde sagt at han var bekymret for hva som ville skje med sønnen om han ikke samarbeidet med Sovjet.

- Jeg forsøkte vel å påkalle overvåkingspolitiets medynk, sa Treholt, som et par dager tidligere også forklarte seg om hvorfor han ifølge ham selv hadde løyet i politavhørene:

- Jeg kom i skade for å dikte opp ting som ga inntrykk av at jeg var blitt presset inn i noe.

LA NED PÅSTAND OM 20 ÅR: Statsadvokat Lasse Qvigstad la ned sin påstand i 1985. Her rettssalen med dommer Astri Rynning og lagdommer Håkon Wiker (midten, t.v.) og lagdommer Tore Schei (midten, t.h.).  Aktoratet til høyre; - statsadvokatene Lasse Qvigstad (nr 2 f.h.) og Tor-Aksel Busch (helt t.h.).  Helt til venstre Treholts forsvarer Andreas Arntzen. 
FOTO: Henrik Laurvik / SCANPIX
LA NED PÅSTAND OM 20 ÅR: Statsadvokat Lasse Qvigstad la ned sin påstand i 1985. Her rettssalen med dommer Astri Rynning og lagdommer Håkon Wiker (midten, t.v.) og lagdommer Tore Schei (midten, t.h.). Aktoratet til høyre; - statsadvokatene Lasse Qvigstad (nr 2 f.h.) og Tor-Aksel Busch (helt t.h.). Helt til venstre Treholts forsvarer Andreas Arntzen. FOTO: Henrik Laurvik / SCANPIX Vis mer