Innsats i Afghanistan

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I kjølvannet av det siste møtet i NATO-landenes parlamentarikerforsamling fortsetter debatten om regjeringens avgjørelse om å ikke sende norske spesialstyrker til sør Afghanistan nå. Møtet fant sted i Canada og vertslandet har sterkest av alle oppfordret Norge til å bidra til forsterkning av de canadiske og britiske styrkene i sør der sammenstøtene med Taliban har kostet mange NATO-soldater livet. En resolusjon fra parlamentariker-forsamlingen kan leses som kritikk av blant annet Norge.

NATOs parlamentarikerforsamling er ikke et sentralt beslutningsorgan i alliansen. Den har i alle år vært en resolusjonskvern uten stor tyngde. Norges forhold til NATO påvirkes følgelig lite av en resolusjon herfra. Vedtaket i regjeringen Stoltenberg som åpner for et økt norske styrkebidrag på et seinere tidspunkt, er den avgjørende faktor i Norges forhold til NATO. Forholdet blir bare påvirket dersom Norge helt avviser å sette inn den styrkekapasiteten som alle medlemslandene nå vet vi disponerer. Den norske forsvarssjefen Sverre Diesen har meldt til politikerne at forsvaret har kapasitet til å sende spesialstyrker på det tidspunktet politikerne bestemmer.

Alt ligger til rette for at spesialstyrkene blir satt inn i sør Afghanistan i løpet av vinteren. Det gir også mening at disse styrkene som er spesialtrent i operasjoner under vinterlige forhold, settes inn på et tidspunkt som krever nettopp deres spesialkompetanse.

Det er SV i regjeringen som har vanskeligheter med denne innsatsen, men også SV har stilt seg bak regjeringens vedtak, slik stortingspresident Thorbjørn Jagland har understreket i sitt debattinnlegg.

Men en innsats av spesialstyrker er både meningsløs og hensiktsløs dersom den totale militære innsatsen i hele Afghanistan ikke blir fulgt opp av et massivt utviklingsprosjekt som både forbedrer vanlige folks levekår, og forankrer de nye, demokratiske strukturene hos vanlige mennesker i landet.