Innsidejobben

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Da president Obama forrige søndag gikk av flyet i Washington D.C. etter turen til Midtøsten, var tankene hans allerede på neste utfordring. Han vet nemlig at han trolig står overfor sin største hittil når han nå skal ta fatt på reformen av det amerikanske helsevesenet. «Vi kan ikke fortsette på denne måten. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi sette alles helsetjenester i fare», sa presidenten i sin ukentlige tale, før han erklærte at han allerede innen august vil ha et forslag til ny helsereform på pulten sin. Målet er å få forslaget vedtatt før året er omme, men Obama vet at dette vil bli det vanskeligste han har prøvd å få gjennom Kongressen. For mange har prøvd det samme før han. Og feilet.

Det er 16 år siden Hillary Clinton – på begynnelsen av Bill Clintons presidentperiode – gikk offensivt ut for å bedre helsesystemet. Mye arbeid ble lagt ned i utformingen av en reform hvis mål var å gi alle amerikanere helsetjeneste, men da den 1000 sider lange planen ble overlevert Kongressen, tok medlemmene, i New York Times-journalist Matt Bais ord, «et langt blikk på den, gjespet og sparket hele planen i rennesteinen, der den snart ble vasket bort for godt – sammen med mye av Clintons ambisjon for presidentperioden».

Det overordnede målet for Obamas helsereform er todelt: Han vil redusere de totale kostnadene til helsevesenet, samtidig som han vil sikre at alle amerikanere får helseforsikring. I dag lever så mange som 46 millioner amerikanere uten forsikring, og likevel bruker USA mer penger på helsevesenet enn industriland som forsikrer alle sine innbyggere. Obama har foreslått å opprette et statlig alternativ som kan konkurrere med de private helseforsikringene, noe som kan sikre kvaliteten og presse ned prisene – men som de mektige forsikringsselskapene trolig ikke kommer til å akseptere uten kamp. Og selv om enigheten om at noe må gjøres med helsevesenet er større enn i 1993, må Obama bevise overfor Kongressen at kostnadssparingen han har prosjektert for den nye helseplanen vil materialisere seg i nær framtid. Å effektivisere helsevesenet kan komme til å koste så mye som 1500 milliarder dollar over det neste tiåret, men meldingen fra Det hvite hus er at det på sikt vil spare landet for 2000 milliarder dollar.

I 1993 kontrollerte demokratene 56 plasser i Senatet og 258 i Representantenes hus, mens partiet i dag sitter på henholdsvis 60 og 256 seter. Utfallet for å få en helsereform gjennom i Kongressen i 2009 vil med andre ord ha mindre med matematikk å gjøre, og mer å gjøre med politiske salgsevner. For Obama har lagt en annen strategi. I stedet for å bruke tiden på detaljene i en plan han så vil legge fram på Capitol Hill, slik Bill og Hillary Clinton gjorde, konsentrerer presidenten seg om å kartlegge de ulike Kongress-medlemmenes agendaer og få dem på sin side før de har sett så mye som et eneste dokument. Obama vil selge seg selv og hovedlinjene sine inn til Kongressen først, og utarbeide detaljene senere. Som presidentens stabssjef Rahm Emanuel ifølge New York Times har fortalt sine ansatte i West Wing: «Det eneste prinsippet som ikke kan forhandles, er suksess. Alt annet kan forhandles». Derfor har Obama også bygd opp regjeringen sin og støtteapparatet rundt seg for å unngå Clintons skjebne. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, all den tid presidenten systematisk og metodisk har samlet den mest Kongress-sentrerte administrasjonen i moderne historie.

Ansettelsen av Rahm Emanuel som presidentens stabssjef, var bare begynnelsen. Før Emanuel takket ja til jobben i Det hvite hus, hadde han ambisjoner om å bli leder i Representantenes hus. Han mingler med viktigperer fra begge sider av Kongressen, trener fortsatt på Capitol Hill og blir kalt «familie» av nåværende leder Nancy Pelosi. Også visepresident Joe Biden, som har jobbet i Senatet i 36 år, og som fortsatt iblant spiser lunsj i den gamle kantinen sin, har som oppgave å fungere som en uoffisiell ambassadør mellom Det hvite hus og Senatet. I tillegg har svært mange tidligere rådgivere i Kongressen blitt ansatt for å jobbe for presidenten: Pete Rouse, som folk i Senatet kaller «den 101. senatoren» på grunn av makten han har hatt i jobben som Tom Dachles stabssjef, og Lisa Konwinski, som i et helt tiår jobbet sammen med formannen i budsjettkomiteen, Kent Conrad, er bare to av dem.

Den demokratiske Montana-senatoren Max Baucus, som er formann for den mektige finanskomiteen, har seilt opp som en viktig mann i arbeidet som venter. Derfor ansatte ikke Rahm Emanuel bare Jim Messina, som er Baucus tidligere stabssjef og gode personlige venn, som sin nærmeste underordnede. I følge New York Times dumpet også Joe Biden for en tid tilbake uannonsert ned ved siden av Baucus i Senatet og spurte hva han trenger fra Det hvite hus for å kunne gi en helsereform støtte i sin komité. I en halvtime hørte Biden på Baucus, før han forsikret han om at det han hadde sagt ville bli formidlet videre til presidenten.

Slike samtaler fant trolig ikke sted i 1993.

De kan vise seg å bli Obama-regjeringens suksessformel.