Innspurt i mekling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter påske gjenopptar LO og NHO forsøkene på å komme til enighet gjennom mekling. Det følger av arbeidslivets lover at riksmeklingsmannen nedlegger forbud mot arbeidsstans straks de ordinære forhandlingene er brutt og tvinger partene til mekling under sin ledelse. Tradisjonen tro brukes mesteparten av den to uker lange meklingsperioden til å avvikle påskeferie. Når partene møtes etter påske er det bare ei uke igjen før absolutt siste frist. Og da settes for alvor tommeskruen på forhandlingsdelegasjonene.

Siden årets hovedstridstema er den avtalefestede pensjonen (Afp), er bildet komplisert. Afp er en trepartsavtale mellom arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og regjeringen. På mange måter er regjeringens bidrag et premiss for partene. NHO har lenge påpekt det urimelige i at LO ruster til streik mot NHO når regjeringen er så involvert og den part som er best i stand til å rydde unna konfliktfaren. Uansett strides partene om realiteter. I tillegg kommer politiske og taktiske vurderinger.

LO står tilsynelatende samlet bak sine krav om en Afp-ordning som er minst like god som på dagens for dem som ikke føler at de er i stand til å jobbe lenger enn til de er 62 år. Det kan det bli enighet om siden en slik, like god ordning, ikke vil være økonomisk like gunstig som å fortsette å jobbe. Også i dag vil det lønne seg å jobbe, all den stund Afp-ordningen bare gir anslagsvis 60 prosent av full lønn, mens fortsatt full jobb jo gir 100 prosent. Men i det nye systemet som skal virke fra 2010, vil også pensjonen fra fylte 67 år bli høyere for dem som jobber lengst mulig.

Selv om Afp-striden er oppgjørets viktigste, vil også lønn bli et tema i meklingsinnspurten. Og forventningene til lønnsøkninger er skyhøye. Så høye at sentralbanksjefen har truet med økt rente. Mye likner på situasjonen i 1998. Da gikk oppgjøret av hengslene.