Innsyn i mappene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Et nytt kapittel i opprullingen av overvåkingsskandalene i etterkrigstida blir skrevet når mappene blir åpnet for folk som har vært ulovlig overvåket. Justisdepartementet sender nå ut på høring et forslag til den prosedyren som skal følges. Trolig vil store deler av overvåkingspolitiets arkiver bli åpnet allerede i løpet av våren.
  • Et eget utvalg skal nedsettes for å behandle henvendelsene fra personer som tror de urettmessig er havnet i de berømte mappene. Som kjent slo Lund-kommisjonen fast at et stort antall nordmenn opp gjennom åra er blitt overvåket på lovstridig måte og uten hjemmel i politiets instrukser. Særlig gjaldt dette folk som engasjerte seg på venstresida i norsk politikk. Det er dokumentert at dette fikk konsekvenser for karrierer både i arbeidslivet og i politikken. Overvåkingspolitiet samarbeidet både med Arbeiderpartiet og enkeltbedrifter.
  • Den loven som nå blir vedtatt, skal rette opp en del av de skadene mange personer urettmessig er blitt påført. Den skal i første omgang gi rett til innsyn i egen sak. Deretter kan det bli anledning til å søke om erstatning. Man regner med at så mange som 10 000 personer vil be om å få se mappa si. Et stort apparat blir dermed satt i sving.
  • Det er nå viktig at det blir lagt minst mulig begrensing på innsynsretten. Full rett til innsyn for alle vil være umulig å gjennomføre. Det ville være ensbetydende med å avskaffe overvåkingspolitiet. Det er den massive, ulovlige registreringen som har pågått helt opp til de siste åra, som nå skal fram i lyset.
  • Oppryddingen etter en av de verste skamplettene på vår etterkrigshistorie har dermed tatt et nytt og viktig skritt. Nå kan vi vente at en rekke enkeltsaker blir rullet opp. Da er det også viktig at samfunnet gjør opp for den uretten som er gjort, selv om en erstatning i ettertid aldri kan være tilstrekkelig oppreising.