Innvandrere - våre nye tjenere

Oslo er i ferd med å få en ny tjenerklasse. Behovet for billig arbeidskraft øker, og arbeids- og boforhold gjør at innvandrere er blitt våre nye tjenere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har en fin jobb

Det mener forsker Ottar Brox ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

Det er tusenvis av ledige stillinger både i helsevesenet og i servicenæringene her i landet. Taxinæringen og renholdsbransjen i hovedstaden skriker etter folk, og det er i stor grad innvandrere som takker ja til jobbene.

Det er oppsiktvekkende lite fokus på oppblomstringen av nye klasseskiller. - Arbeidgivere betaler ikke mer enn de må for å få jobbene besatt, sier Brox. Han tror lav lønn og dårlige vilkår gjør noen yrker så lite attraktive at nordmenn ikke vil ha dem.

Dårligere vilkår

- Ungdommen har bare godt av å slite for pengene. Lavtlønnsjobbene er stort sett bare overgangsjobber for dem. Det virkelige problemet er når disse jobbene ender opp som spesialjobber for dem med annen etnisk bakgrunn, sier forskeren.

- I det øyeblikket du får den utviklingen i et yrke, forverres vilkårene for de nordmenn som har jobben fra før. De har en større tendens til å slutte i faget, sier Brox.

Solidaritet

- En forutsetning for solidaritet er at vi må kunne leve oss inn i hvordan folk oppfatter jobben sin, sier han, og legger til at det blir vanskelig når flere yrker får en høy konsentrasjon av folk med en annen etnisk bakgrunn. Da får nordmenn lett for å tilskrive innvandreres problemer på arbeidsmarkedet deres kulturelle bakgrunn.

- Jeg er redd vi på sikt kan få et samfunn der etniske minoriteter får en dårligere sjanse til å oppnå goder, sier Ottar Brox.

- Vår erfaring er at de langtidsledige med fremmedspråklig bakgrunn er veldig fornøyde bare de får en jobb, sier markedsdirektør ved Arbeidsmarkedsetaten, Odd Marthinsen.