Innvandrere redder Utkant-Norge

BERLEVÅG (Dagbladet): Folkeflukten fra Nord-Norge har stanset opp. Takket være utlendingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Berlevåg er kaldt og smått, men her finnes både kjærlighet og arbeid, sier Elnore Hansen, opprinnelig fra Filippinene.

- Det er flotte folk, vi har plass nok og vi trenger dem. Både som arbeidsfolk og medmennesker, sier Frank Arne Hansen, innfødt berlevåging og avdelingsleder på Berlevåg Fiskeindustri.

Den multinasjonale fiskerikommunen mistet enda flere innbyggere i løpet av året som gikk. De unge, ikke minst kvinner, flytter og kommer aldri tilbake.

Vekst i folketallet

Men for første gang på mange år hadde både Nordland, Troms og Finnmark i fjor en liten vekst i folketallet. Og nå er det utlendingene som berger distriktene fra ytterligere avfolkning. Stadig flere kommer til Nord-Norge for å gifte seg, andre for å søke arbeid.

Uten disse fem - og mange andre utlendinger - hadde det sett enda mørkere ut for fiskeværene langs finnmarkskysten.

De tar jobber som ikke lenger er attraktive for nordmenn, og holder hjulene i gang ved filetmaskinene på fiskebruket.

  • Elnore Hansen (31) kom fra Manila til Berlevåg i 1995. Hun er gift med en nordmann.
  • Natalia Ananiassen (26) flyttet fra Russland og Murmansk i 1999. Gift med nordmann. Også flere andre russiske kvinner har funnet sine ektemenn i Berlevåg.
  • Finske Sari Tuohino-Sollis (35), har bodd i Berlevåg siden 1990. Gift med britisk mann. Lokket til Nord-Norge av gode inntektsmuligheter.
  • S.P. Magadmasothy (33), fra Sri Lanka. Kom til fiskeværet for å jobbe i 1988.

En ressurs

I 1999 flyttet 2900 utlendinger til Nord-Norge. Innflyttingen fra utlandet er nå større enn befolkningsveksten.

- Økningen er eksplosiv og demper lekkasjen sørover. Utlendinger er blitt et markant trekk ved sårbare utkantkommuner. Også flyktninger i mottak bidrar til å gi et mer positivt bilde av befolkningssituasjonen i nord, sier førsteamanuensis Jan-Einar Reiersen ved Universitetet i Tromsø.

- Og stadig flere menn i bygdene gifter seg med utenlandske kvinner?

- Det er riktig. I enkelte småkommuner henter mange menn sine koner fra utlandet. Det har naturligvis sammenheng med det store mannsoverskuddet. Men foreløpig finnes lite statistikk og forskning omkring dette, sier Reiersen.

Han etterlyser en strategi for hvordan bygdene kan gjøre nytte av den ressursen utlendingene er. Arbeidslivet er lite variert. I Berlevåg utgjør fiskebruket og helsevesenet alternativene for kvinner:

- Jeg jobbet som bokholder i Russland. Her i Norge vet jeg ikke om jeg får brukt utdannelsen og kunnskapen min, sier Natalia Ananiassen.