Innvandrerelevene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk skole klarer ikke å få innvandrerelever opp på samme nivå som de andre elevene. Forskjellen i prestasjoner mellom norske elever med norske foreldre og elever med to utenlandskfødte foreldre tilsvarer to skoleår, sier forsker Astrid Roe til NRK. Hun jobber ved Universitetet i Oslo og er ansvarlig for de nasjonale leseprøvene i PISA-prosjektet. Forskerne er usikre på hvorfor det er slik. Noe av årsaken kan ligge i at det er store forskjeller på innvandrergrupper i de ulike landene, men det kan også skyldes det som skjer i skolen, sier Roe. Den siste PISA-undersøkelsen viser at norske elever nå ligger under gjennomsnittet for OECD-landene i både lesing, naturfag og matematikk.

Meldingen om at innvandrerelevene henger kraftig etter kommer samme dag som kunnskapsministeren i en kronikk i Aftenposten erklærer reformpause i norsk skole. Mange vil undre seg over at han trekker en slik konklusjon etter først å ha listet opp flere djuptgripende utfordringer i norsk skole. Han nevnte ikke innvandrerelevenes situasjon, men den hører åpenbart med blant utfordringene.