Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Innvandrerne kommer!

Mens myndighetene tror de kan bygge en nasjon på gamlemåten, skapes et nytt samfunn foran øynene deres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MANDAG KOM

en oppsiktsvekkende uttalelse fra FNs menneskerettighetskomité: Den gir de foreldrene rett som har ført en årelang kamp mot det norske KRL-faget. I Norge tapte de i alle rettsinstanser, men FNs menneskerettighetskomité pålegger myndighetene å sikre livssynsundervisning i samsvar med foreldrenes overbevisninger.

KRL-faget ble i sin tid innført som et ledd i en nasjonsbygging der «nasjonen» skal være etnisk og religiøs homogen. Myndighetene trodde at de kunne gjenskape denne museumsgjenstanden gjennom lik religionsundervisning. Ikke så rart, for skolen har historisk vært et nyttig og nødvendig redskap i nasjonsbyggingen. Men nå påpeker altså FN at tida har løpt fra slike midler. Den moderne staten er flerkulturell, ikke nasjonal på gamlemåten.

DET BETYR IKKE

at samfunnet nødvendigvis faller fra hverandre som en knust mosaikk. Noe av det nødvendige limet heter fortsatt skole og kunnskap. Derfor skal vi legge merke til en annen nyhetsmelding som også kom mandag. Aften Aften skrev at det første halvåret i år økte antall studenter med minoritetsbakgrunn ved Universitetet i Oslo med 42 prosent. Man regner med at økningen vil være på vel 30 prosent for hele året. Antakelig skyldes en del av økningen en bevisst kampanje fra universitetets side for å få studenter med minoritetsbakgrunn, men som Sissel Østberg påpeker i boka Muslim i Norge (Oslo 2003), er de såkalte annengenerasjons innvandrerne utsatt for et visst press om å ta høyere utdanning. Foreldrene kom som arbeidsinnvandrere for å legge seg opp penger og så reise tilbake. Men de ble her, og ambisjonene er nå å sørge for at barna får god utdannelse og tilsvarende jobb. En undersøkelse som ble offentliggjort i 2001 viste da også at de elevene med minoritetsbakgrunn som fullfører videregående skole, er mer motiverte enn sine etnisk norske klassekamerater til å ta høyere utdannelse.

NÅ ER OGSÅ

en del av første generasjons innvandrerne meget godt utdannet. Tall som Statistisk sentralbyrå offentliggjorde i februar i fjor viser at innvandrere fra Filippinene, Polen, Russland og India har i gjennomsnitt høyere og bedre utdannelse enn gjennomsnittet av nordmenn. Vi må anta at også de vil være opptatt av at barna får sin utdannelse. For dermed blir de lettere en del av storsamfunnet - det vi kaller Norge. I denne prosessen er det flere vinnere. I likhet med de bondestudentene som fantes den gang det var forskjell på by og land, er mange av minoritetsungdommene fylt av en vilje til å stige opp i det sosiale hierarkiet. Og som bondestudenter her og i andre land, bringer de et nytt og annerledes blikk og en annen nistepakke inn i studier og utdannelse. Det er noe av det mest fruktbare en kultur kan oppleve. Derfor skal vi ikke bli forbløffet om avantgarden innen norsk kunst, vitenskap og litteratur om en generasjon har navn som ville klinge meget fremmedartet i våre ører.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media