Statistisk sentralbyrås innvandrerregnskap går i pluss, selv om innvandrernes inntekter fra offentlige støtteordninger ligger høyt over gjennomsnittet for befolkningen.

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet ut hvor mye samfunnet bruker på velferdsordninger for innvandrere, og spesielt tyrkere, marokkanere, somaliere, afghanere, irakere og pakistanere. Målet har vært å finne ut hvordan integreringen av innvandrerkvinner skal styrkes, skriver Aftenposten.

For befolkningen samlet utgjør trygdeytelser som uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp, 11,6 prosent av inntekten.

Blant førstegenerasjons somaliske innvandrere utgjør disse trygdeytelsene 38,9 prosent av inntekten.

For irakere er andelen 36,4 prosent. Marokkanere har 35,3 prosent av sine inntekter fra velferdsordninger, tyrkere 30,1 prosent, pakistanere 28,3 prosent og afghanere 26,9 prosent.

Samlet mottok innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan i løpet av 2006 3,5 milliarder kroner i uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp.

I samme periode hadde de om lag 7,1 milliarder kroner i skattbar inntekt. Med en skatteprosent på 30 gir dette staten om lag 2,1 milliarder i inntekter.

Likevel er det slik at førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer i skatt enn de koster i velferdstiltak om man ser innvandrerbefolkningen under ett.

Totalt mottok denne gruppen til sammen 11,7 milliarder kroner i velferdsgoder i løpet av 2006. I samme periode hadde de 60 milliarder kroner i lønns- og kapitalinntekter som Staten kunne skattlegge. Med en skatt på 30 prosent utgjør dette anslagsvis 17 milliarder kroner i inntekter til staten.

For å unngå stigmatisering av enkeltgrupper basert på tall preget av tilfeldige variasjoner, har SSB tradisjonelt vært skeptiske til å bryte slike data ned på enkelte nasjonaliteter.

- Det er alltid et spørsmål om man skal publisere tall for inntekter og velferdsgoder ned på nasjonalitet eller på andre små grupper. Men jeg mener dette tross alt er kunnskap samfunnet trenger for å løse sine oppgaver, sier SSB-forsker Lars Østby til Aftenposten.

(NTB)