BLÅTT OG INNVANDRINGSKRITISK: Både i Norge, Sverige og Danmark har innvandringskritiske partier fått sentrale roller i politikken. Foto: Ericsson Marcus / Aftonbladet / IBL Bildbyrå, Joachim Ladefoged / Ap, Vidar Ruud / NTB scanpix
BLÅTT OG INNVANDRINGSKRITISK: Både i Norge, Sverige og Danmark har innvandringskritiske partier fått sentrale roller i politikken. Foto: Ericsson Marcus / Aftonbladet / IBL Bildbyrå, Joachim Ladefoged / Ap, Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Innvandringskritiske partier i vinden i Skandinavia

- Formulerer seg på en måte folk forstår, forklarer samfunnsforsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tre år og tre valg av nasjonalforsamlinger i de skandinaviske landene har passert. De har minst én ting til felles - innvandringskritiske partier har karret til seg sentrale posisjoner.

- Partiene er populistiske og de formulerer seg på en måte som velgerne forstår, forklarer Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning om én av grunnene til at de får så mye oppslutning.

I 2013 kom norske Fremskrittspartiet (Frp) med i en borgerlig regjering med sine 16 prosent stemmer og litt mer enn 1/6 av mandatene på Stortinget. En tilbakegang for partiet, men de sikret seg en regjeringsposisjon. Ved riksdagsvalget i 2014 bykset Sverigedemokraterna (SD) frem og fikk nesten 13 prosent av Sveriges stemmer og 1/7 av mandatene i nasjonalforsamlingen. I 2015 gjør Dansk Folkeparti (DF) rekordvalg og fikk hele 21 prosent av stemmene og over 1/5 av mandatene i Folketinget - den danske nasjonalforsamlingen.

Hjelp fra mediene Segaard tror ikke partienes relative suksess kun skal sees som et uttrykk for folks vilje. At det skandinaviske folk er blitt mer innvandringskritiske. Heller som et resultat av en form for protest, som igjen er kan sees i sammenheng med partienes ensaksprofil og medienes store fokus på enkeltsaker.

- Det er enkelt å gå med strømmen, men politikk handler om prioriteringer. Når man har kun én merkesak er det lett å si at man legger på et sted, uten å være tydelig på hvor man trekker fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at det norske Fremskrittspartiet ikke faller helt inn i denne kategorien siden de etter å ha blitt med i regjering, har blitt mer eller mindre tvunget til å forholde seg til en bredere politisk plattform enn Dansk Folkeparti (DF) og Sverigedemokraterna (SD).

- Enkeltsaker har en enormt mobiliserende effekt, forklarer hun, og mener partienes suksess demonstrerer hvordan folk engasjerer seg i saker i dagens samfunn.

- Skaper kaos Axel West Pedersen jobber også ved Institutt for samfunnsforskning. Han mener disse innvandringskritiske partiene skaper kaos i de skandinaviske partisystemene fordi de har gjort det gamle skille mellom høyre og venstre, eller rød og blå blokk om du vil, mer uklart.

I Norge ligger Frp på ytterste høyreside, med en tydelig blå liberal politisk platform. Men for våre skandinaviske naboer i sør og øst er det ikke like tydelig. I Sverige har de sosialdemokratiske og de borgerlige partiene nektet å samarbeide med Sverigedemokratene (SD) og inngått en egen avtale på tvers av fløyene. 

- Det koster noe å ikke ville samarbeide med dem. De må ofre mye av sin egen politikk for å holde de andre (SD red. journ.) ute, sier Pedersen.

Nasjonalistiske Dansk Folkeparti rører også opp i den tradisjonelle partiinndelingen. De tilhører blå blokk, men vil ha en sterkere offentlig sektor akkurat som Socialdemokraterne - det danske søsterpartiet til norsk Arbeiderparti - og kjernevelgerne er arbeiderklassen.

Frykter norsk Frp-felle I motsetning til Fremskrittspartiet, som i 2013 sa det var uaktuelt å støtte en blå regjering som ikke inneholdt Frp, har Dansk Folkeparti og deres leder Kristian Thulesen Dahl har sagt at de ikke er sikre på om de vil i regjering. Selv om de etter valget ble Danmarks nest største parti med 37 av 179 mandater i Folketinget, og det største blå partiet, har de god erfaring med å sitte som støtteparti.

- De hadde ganske stor innflytelse, hovedsakelig i innvandringssaker. Det var en ganske takknemlig jobb å ha for dem. De kan skryte av det de har fått igjennom og slippe å ta ansvar for det de ikke liker, forteller Segaard.

Hun påpeker også at de sannsynligvis ser med frykt på hvordan det har gått for Frp i Norge. 

- De tapte på å gå i regjeringen og går tilbake på meningsmålingene.

Derfor vil partiet trolig gi vekk regjeringsmakten til sine blå venner i partiet Venstre og deres partileder Lars Løkke Rasmussen. Til tross for at partiet nå er Danmarks tredje største og mistet 13 mandater og 7,2 prosentpoeng i oppslutning under årets Folketing-valg.

Ung protest  - Partiene har oppstått som protestpartier og deres oppslutning henger sammen med at de formulere seg på en måte som velgerne forstår, sier Segaard.

Og selv om alle tre partiene er høyrepopulistiske og havner i den såkalte blå blokken, stopper likhetene der. I hvert fall når det gjelder Sverigedemokraterna.

- Både DF og Frp tar avstand fra Sverigedemokraterna (SD), forteller Bock Segaard.

Hun tør ikke påstå at SD kommer til å mildne med tiden, men påpeker at partier som både norske Frp og tidligere danske Frp (som DF sprang utifra i 1995) har vært i det politiske miljøet i 40 år.

- Det er naturlig at de har tilpasset seg mer med tiden.