Instant War

Pulverkaffen og framtidas krig har en ting til felles: De er klare til øyeblikkelig bruk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi som, av og til, tenker på framtidas krig, har et problem. Vi vet at den kommer, men ikke hvordan den blir. Jeg tror at framtidas krig, språklig sett, best kan sammenliknes med pulverkaffen. Instant Coffee. Instant War.

Instant Peace er utelukket. Våpenteknologien er for sterk. Men stjernekrigen er lagt på is, før de første våpensystemene kom på plass i verdensrommet. Og verden blir neppe kvitt atomvåpnene. Alt dette skyldes dronene, de førerløse flyene.

De er her allerede. Mennesker er blitt drept av dem. Stillferdig har de flydd seg på plass i nettverkskrigen. Sammen med datamaskinene har de tatt knekken på stjernekrigen. Våpen i verdensrommet blir overflødige. Framtidas droner blir våpenplattformer.

Jeg kan se dem for meg, en armada av luftas krigsskip som hurtig patruljerer mellom skyene. Førerløse, helt uten mannskap. Alt, både skip og våpen, styres av datamaskiner et annet sted. Over dronene, i verdensrommet, sirkler satellittene. Nyere, mer moderne, de også. Som ser alt, samordner alt. Et nettverk som kan true alle mål på jorda.

Det er Instant War. Krig på pose. Den kan settes i gang med et øyeblikks varsel. I framtidas krig er militærbasene overflødige. Tap av egne soldaters liv vil bli minimale. Dataoperatørene blir de nye krigerne. Soldatene må jobbe som politimenn.

Det er alltid vanskelig å beskrive, og gjette seg til, konsekvensene av nye våpensystemer. Særlig når alt skal ses i sammenheng. Men Instant War kan bli våpenteknologiens endelige seier. Framtidas krig kan bli den siste, en som avskrekker seg selv. Den kan bli middelet for anskaffelsen av det ultimate våpensystem, som er full kontroll over all energi på jorda. Den som får det, kan parkere luftas krigsskip på museum.

Instant War er her nesten. Vannet er nær kokepunktet. Erstattes den av Instant Peace? Et slags globalt demokrati, styrt av en mild diktator? Som snakker amerikansk, og som har sin finger på en energiknapp? Instant War kan virke overveldende og ustoppelig. Men den har en fiende, et hinder som er vanskelig å komme forbi. Framtidas krig bygges på nye våpensystemer, men på gammel tankegang. Atomvåpnene er her allerede, med sin knapp. Gammel teknologi, men fortsatt overveldende, og mektige nok til å sprenge i stykker alle slags nettverk. Derfor, når ting settes i sammenheng, vil verden neppe bli kvitt atomvåpnene.

Ny teknologi kan også beskrives som en dans med tanker. Instant War blir da en slags gammeldans, en virvel av ny og gammel teknologi, som ikke klarer å slippe tak i hverandre. Knapp sitter fast i knapp, og nye knapper settes på hele tida. Det er en dans som ikke vil stoppe før alle knapper løsner samtidig. Derfor, når ting settes i sammenheng, er dronene trolig kommet for å bli.

Kaffe er også teknologi. Men utviklingen av den forutsetter ingen fiender, verken virkelige eller innbilte. Bønna og pulveret konkurrerer, men de kan danse, både sammen og hver for seg. En drone trenger ingen fører, men må ha en fiende for å kunne fly.