Intern forvirring etter russisk press

Interne e-poster viser hva som skjedde da Norge slapp inn russisk gods. Ekspert mener det avdekker en usikkerhet i regjeringen i møte med Russland.

DIPLOMATI: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) klappet for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: Torstein Bøe / NTB
DIPLOMATI: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) klappet for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert

Russlands invasjon av Ukraina har fått norske myndigheter til å stenge bommen for alt russisk gods. Det har utløst et storpolitisk spill rundt Svalbard, en norsk øygruppe som også har en liten russisk bosetting.

Det skapte overskrifter da norske myndigheter i sommer gjorde unntak og slapp gjennom russisk gods til den lille Svalbard-byen Barentsburg.

Interne e-poster Dagbladet har fått innsyn i, forteller at det i forkant gikk en diskusjon blant myndighetene om hvordan regelverket egentlig burde tolkes.

Juridisk nøtt

Etter invasjonen har Norge innført sanksjoner som forbyr russisk import.

Tollmyndighetene stilte spørsmål om hvordan den nye forskriften burde tolkes når det gjelder jokeren Svalbard og den russiske bosettingen.

«Vi forstår det slik at forskriften gjelder for Svalbard», skriver Finansdepartementet.

STRIDENS KJERNE: Barentsburg vest på Svalbard har under 400 innbyggere, som nesten utelukkende er russere og ukrainere. Foto: Berit Roald / NTB
STRIDENS KJERNE: Barentsburg vest på Svalbard har under 400 innbyggere, som nesten utelukkende er russere og ukrainere. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Finansdepartementet sendte de samme spørsmålene videre til Utenriksdepartementet.

De understreker at det haster.

«Spørsmålet tar utgangspunkt i pågående hendelser, og vi har derfor behov for svar så raskt som mulig», står det i en e-post sendt 4. juli fra Finansdepartementet til Utenriksdepartementet.

Press fra Russland

Den lille gruvebyen Barentsburg noen mil vest for Longyearbyen har i underkant av 400 innbyggere, de fleste er enten russiske eller ukrainske. Russiske transportselskaper som skulle levere dit, er blitt stoppet på grensa siden april.

Russerne har reagert på dette ved å anklage Norge for brudd på Svalbardtraktaten, som er inngått mellom flere land. Anklagene ble avvist av utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Blokkeringen av Barentsburg gjorde også at Russlands lovgivende forsamling, Dumaen, diskuterte å oppheve grenselinja mellom Norge og Russland.

AVVISTE ANKLAGER: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
AVVISTE ANKLAGER: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Vis mer

Nylig ga likevel norske myndigheter det statseide russiske selskapet Trust Arktikugol tillatelse til å frakte varer til Svalbard. Det meldte E24 sist uke.

Utenriksdepartementet begrunnet tillatelsen med at det var nødvendig for gruvevirksomheten og dermed grunnleggende behov for lokalbefolkningen i Barentsburg.

Hadde ikke klart svar

Utenriksdepartementet hadde ikke et klart svar på hvordan regelverket som ligger til grunn for disse beslutningene, burde tolkes.

«Det kan likevel være at enkelte bestemmelser har et annet virkeområde» skriver Utenriksdepartementet tilbake til Finansdepartementet 4. juli.

Regelverket og sanksjonene mot Russland gjelder hele Svalbard, slås det fast.

«Det er ikke gitt noen bestemmelser om tilpasninger for Barentsburg» svarte Utenriksdepartementet tilbake.

Deretter går kommunikasjonen over i telefonkontakt.

Ekspert peker på hemmelighold

- Disse e-postene avdekker en usikkerhet i flere departementer. Det er ingen tvil om det, sier Per Arne Totland.

Han er forfatter av boka «Kaldfront – konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år» og har fulgt norsk Svalbard-politikk gjennom flere år.

KRITISK: Forfatter og Svalbard-ekspert Per Arne Totland. Foto: Anna-Julia Granberg / Cappelen Damm
KRITISK: Forfatter og Svalbard-ekspert Per Arne Totland. Foto: Anna-Julia Granberg / Cappelen Damm Vis mer

Han tror Utenriksdepartementet er i tvil om gjeldende regelverk og at de samtidig prøver å være diplomatiske og unngå konflikt i møte med russerne.

- Russerne har begynt å utfordre oss på deler av traktaten. Presset øker, og Norge har få gode svar. Den beste løsningen man har kommet opp med så langt, er å prøve å holde alt som har med Svalbard å gjøre, så hemmelig som mulig, sier Totland.

Det blir trolig høring i Stortinget i høst om regjeringens håndtering av Ukraina-krigen, der utenriksministeren og statsministeren er blant dem som kan bli innkalt, erfarer Dagbladet.

Trengte ekstra forsikring

Finansdepartementet og Utenriksdepartementet hevder i en felles kommentar at regelverket er klart.

- Kontroll med vareførsel til og fra Svalbard og sanksjonene mot Russland er en helt ny situasjon, og det var viktig med en ekstra forsikring om felles forståelse av regelverket, uten at dette er et uttrykk for uklarheter, skriver Helene Megaard, senior kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet, i en e-post.

De har ingen ytterligere kommentar til Totlands utspill.

Tolletaten svarer at det er vanlig prosedyre når det oppstår tolkningsspørsmål.

- I dagens situasjon, som er under stadig utvikling med nytt regelverk og et nytt ansvarsområde (vareførselskontroll på Svalbard), så er det spesielt viktig for Tolletaten at regelverkseier uttaler seg før vi legger en tolkning til grunn for vårt arbeid, skriver Henrik W. Egeberg, pressevakt hos Tolletaten, i en e-post.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer