De politiske kampene i 2022:

Intern strid

Kamp om strøm, skatt og avgifter og budsjettkroner vil prege det nye politikk-året. Ap og Sp må finne løsninger i flere saker der de er uenige. Så må de til Stortinget for å få budsjettstøtte fra SV.

MÅ LEVERE: Ap/Sp-regjeringens budsjett for 2022 var et såkalt tilleggsnummer til Solberg-regjeringens budsjett. Nå må statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum lage budsjett fra bunnen av og innfri flere valgløfter. Foto:Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
MÅ LEVERE: Ap/Sp-regjeringens budsjett for 2022 var et såkalt tilleggsnummer til Solberg-regjeringens budsjett. Nå må statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum lage budsjett fra bunnen av og innfri flere valgløfter. Foto:Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

Nå må Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum for alvor vise hva en ny kurs betyr for vanlige folk over hele landet og for klimaet. Kompromisser skal settes ut i konkret politikk. Det kan bety harde kamper internt i mindretallsregjeringen og for å få gjennom politikk på Stortinget.

TRENGER AUDUN: Mindretallsregjeringen med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i spissen trenger SVs støtte til statsbudsjettet og andre store saker som har budsjettvirkning. Her er Audun Lysbakken fornøyd med budsjettforliket om 2022-budsjettet. Foto: Annika Byrde / NTB
TRENGER AUDUN: Mindretallsregjeringen med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i spissen trenger SVs støtte til statsbudsjettet og andre store saker som har budsjettvirkning. Her er Audun Lysbakken fornøyd med budsjettforliket om 2022-budsjettet. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer

Ekstrempriser på strøm og krisetiltak mot omicron-smitte preget den nye regjeringens første måneder. Corona-pandemien kommer trolig til å kreve mye tid, krefter og penger av regjering og Storting også i det nye året. Kanskje må nye krisetiltak for bedrifter og arbeidstakere til.

Men ifølge statsminister Jonas Gahr Støre har regjeringen også startet arbeidet med å innfri løftene i Hurdalsplattformen. Regjeringen har hatt sitt første møte om neste års statsbudsjett.

CORONA: Statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg deltok i politisk kvarter mandag 3. januar for å diskutere landets smittesituasjon, og de nåværende tiltakene. Video: NRK Vis mer

Kampen om strømmen

Hvordan få bukt med et strømmarked tilsynelatende ute av kontroll og unngå skyhøye strømpriser også neste år? Det blir en av regjeringens hovedutfordringer i 2022. Sp mener strømkablene til utlandet er en hovedårsak til priseksplosjonen. Olje- og energiminister, Marte Mjøs Persen (Ap), sa til Klassekampen i desember at årsaken er en sum av mindre vind, mindre regn, høyere CO₂- og gasspriser i tillegg til et integrert strømmarked.

Ap og Sp ble på Hurdalssjøen enige om å sette ned en energikommisjon som skal gå gjennom hele energiforsyningen, foreslå økt energiproduksjon og vurdere hvordan nye energikilder kan tas i bruk og bidra til å få ned prisen. Mandat, sammensetning og tidsramme for utredningen må avklares. Når anbefalinger kommer, kan det bli strid mellom Ap og Sp om grepene som må tas. Sp har vært mer villige til å utfordre EU-systemet enn Ap.

Styre strømmarkedet

Vedum sa til Dagbladet før jul at målet er å ta tilbake styringen med strømmarkedet og sikre lav strømpris for folk og industri.

- Vi skal bruke norsk energi til å styrke norsk industri og norske husholdninger. Norsk kraft skal ikke være eksportmulighet for private aktører, sa Vedum. Han sa at økt kraftproduksjon og energieffektivisering vil få prisen ned, og at elektrifisering av sokkelen må vurderes på ny.

- Vi vil veie elektrifisering av sokkelen opp mot å bygge industri på land, og se om elektrifisering kan skje mer via havvind. Her blir det en interessekamp, sier Vedum.

Det kan også bli en ny runde om energisamarbeidet med EU gjennom Acer. Sps parlamentariske leder Marit Arnstad tok i et intervju med DN i romjula til orde for å reforhandle avtalene om kraftutveksling.

- Sp har i Hurdalsplattformen akseptert Acer. Men det betyr ikke at vi ikke kan diskutere Acers framtidige rolle, kraftpolitikk og EU, sa hun.

LO og industrien krever ny strømpakke og langsiktig løsning som sikrer norsk industri og norske husholdninger lav strømpris. Det kan også bety ny strid om vannkraftutbygging.

EØS-strid

I Hurdalsplattformen står det at handlingsrommet i EØS-avtalen skal brukes med «særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.» Sp – som i utgangspunktet er mot EØS-avtalen – og Ap ble enige om en utredning av handlingsrommet i avtalen. Den skal vurdere erfaringene med EØS-samarbeidet de siste 10 åra og utrede erfaringene «nærstående land utenfor EU har gjort med alternative avtaler med EU.

Også her kan det bli dragkamper om mandat, sammensetning og tidsperspektiv for utredningen, og ikke minst om konsekvensene. Dette er en viktig sak for fagbevegelsen, der mange mener EØS-avtalen bidrar til sosial dumping og press på den norske arbeidslivsmodellen.

Kampen om pengene

Handlingsrommet i økonomien framover blir trangere, har både forrige og denne regjering slått fast. Samtidig har regjeringen lovet at oljepengebruken ikke skal økes.

Dermed blir det hard kamp om budsjettkronene, mellom Ap og Sp og mellom de ulike departementene: Hvor mye skal gå til å gjøre SFO gratis for flere barn, hvor mye skal gå til å utvide tannhelsereformen? Ap vil fjerne siste rest av kontantstøtten, Sp vil beholde den. Fastlegeordningen og sykehusene, særlig intensivavdelingene, skriker etter penger. Psykiatrien må få ressurser til å hjelpe de sykeste og potensielt farlige pasientene.

Det skal opprettes flere polititjenestesteder. Oppløsning av Troms og Finnmark og eventuelt Viken vil koste dyrt. Kommunene har blitt lovet kompensasjon for ekstrautgifter i forbindelse med pandemien. Regjeringen vil at staten skal bidra tungt i det grønne skiftet, gjennom støtte til ny industri- og energiprosjekter.

Strid om skatt og avgifter

SV vil i budsjettforhandlingene trolig kreve økte skatter som middel til å få ned forskjeller, mens Ap og Sp ikke vil skjerpe skattene særlig mer. Regjeringen vil gradvis øke CO₂-avgiften mot 2030. Samtidig skal klimaavgifter ikke ramme sosialt og geografisk urettferdig. Kampen for å nå klimamålene vil gjennomsyre regjeringens arbeid. Å utvikle en modell for å måle klima- og fordelingseffekt av ulike tiltak blir en krevende jobb.

Sykehusstrid

Senterpartiet tapte kampen om Ullevål sykehus i Hurdalsplattformen. Men det er ikke gitt hvordan regjeringen skal «sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehus ved Nye Aker sykehus og gjennomføre endringer i sykehusstruktur i henhold til vedtatte planer». Helse Sør-Østs plan fra 2016 var å selge Ullevål sykehus sin tomt for å finansiere bygging av Aker.

Men både Støre og Vedum sa da plattformen ble presentert at det ikke er avgjort hva som skal skje med Ullevål-tomta. Finansiering av Aker er en stor budsjettsak, der SV, som er mot nedlegging av Ullevål sykehus, vil ha et ord med i laget. For å bygge nytt sykehus på Gaustad, ligger det an til at regjeringen må overkjøre Oslo kommune og bruke statlig reguleringsplan.

Ap ville beholde foretaksmodellen for sykehusene, mens Sp ville skrote den. På Hurdalssjøen ble de enige om er enige om å gå gjennom foretaksmodellen. De lover mindre bruk av markedstenkning og innsatsstyrt finansiering. Også denne utredningen haster. I sin nyttårstale erkjente statsminister Jonas Gahr Støre at pandemien har avdekket mangler i helsetjenesten. Organisering og finansiering henger sammen.

Kamp om velferdsreformer

- Å styre etter mål har blitt en pervers, detaljert målstyring som ikke tjener noen, sa Støre i en tale til statsansatte på LO Stats konferanse på Gol i 2019. Han tok et oppgjør med «New Public Management-tenkningen» i offentlig sektor. I Hurdalsplattformen ble Ap og Sp enige om en tillitsreform for offentlig sektor. De kaller reformen et av regjeringens viktigste prosjekter. Bruken av markedsmekanismer skal reduseres, og trepartssamarbeidet skal styrkes. Så langt er det uklart hva slags omfang og fasong reformen skal få.

HARDE TAK: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum ble enige om en regjeringsplattform. Men nå skal kompromissene bli konkret politikk. Strømkrisa krever nye svar. Foto: Javad Parsa / NTB
HARDE TAK: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum ble enige om en regjeringsplattform. Men nå skal kompromissene bli konkret politikk. Strømkrisa krever nye svar. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

Lønnsstrid

Lønnsoppgjøret til våren er et såkalt hovedoppgjør, der både lønn, pensjon og andre spørsmål kan skape strid og streikefare. Høye strømpriser, inflasjon og økende rente vil prege kravene. Flere grupper i offentlig sektor, som lærere og sykepleiere, vil ha skikkelig betalt for å ha stått i front under pandemien. Lønnsoppgjøret er partenes ansvar. Men for at stat og kommune skal kunne øke lønningene til sine ansatte, må regjeringen sikre rammer til det. Regjeringen har lovet å ta grep for å stagge vekst i lederlønninger og bonuser.

Forsvarsstrid

En sak som kommer til debatt på Stortinget i vinter, er forsvarsavtalen mellom Norge og USA som ble inngått under den forrige regjeringen. Her vil opposisjonen på venstresida anklage regjeringen for å endre basepolitikken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer