Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Internett vs. avis

- Jeg har googlet deg, sa hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg så ned.

Først litt flau. Så irritert. Ikke på henne, men på det helvetes internettet.

Du vil kanskje innvende at slikt må man regne med i disse dager, og det må man vel. Jeg hadde jo til og med googlet henne selv, jeg hadde bare ikke sagt til henne.

Og så hadde jeg i det lengste håpet at hun var en av disse kvinnene som ikke føler seg så komfortabel med moderne teknologi.

Men så skulle det altså vise seg at hun var høyst normal. Hun hadde bredbånd i stua. Og derfor visste jeg nå, allerede før hun åpnet munnen, hva som ville komme:

- Så du liker å fiske? sa hun og lo.

Jeg skal forklare:

Som student en gang på slutten av nittitallet kjente jeg en som jobbet i bladet Universitas.

En dag ringte han meg og sa at de trengte en reportasje til sistesida. Jo da, jeg hadde ikke så lyst til å lese likevel, så det skulle vel gå greit.

Jeg tok meg en fisketur med Universitas på slep. Siden har fisketuren forfulgt meg.

Jeg fisket ikke naken. Jeg fisket ikke ulovlig. Det var bare snakk om en litt tullete reportasje, med noen sitatblødmer signert meg selv, som absolutt hadde vært til å leve med - hadde det ikke vært for ... arrgh!, internettet.

Siden 1999 har jeg nemlig offisielt vært en fyr som liker å fiske til eget forbruk på kaia i Oslo, noe jeg faktisk aldri pleier å gjøre. Skriver du inn mitt navn i Googles søkefelt, så dukker den gamle reportasjen opp helt øverst. Bare prøv.

Den ligger der, øverst, år etter år, og den vil ikke vekk. På plassene under dukker det opp en rekke gamle avisartikler jeg har skrevet selv. Det er ikke alle jeg er like fornøyd med, og det plager meg at de ligger der ute, til allmenn beskuelse.

Den offentlige utgaven av meg selv er helt utenfor min kontroll.

Før, da jeg jobbet i lokalavis, pleide redaktøren min å begynne morgenmøtet med å si at når dagens avis var lest, ville det bli pakket fisk i den. Det var en deilig tanke, syntes jeg, og jeg skrev i vei.

Nå har jeg heldigvis funnet et smutthull i denne avisen også. Denne spalta havner nemlig aldri på internettet. Jeg har sjekket. Det skjer aldri.

Så nå skriver jeg bare i vei, helt uten tanke på morgendagen. For jeg har aldri opplevd at noen tar med seg gamle avisutklipp på date.