Internetthypokondere gir legene hodepine

Legestanden får stadig vanskeligere pasienter. Internett er et skattkammer for folk som føler seg litt sjuke, og som gjerne vil ha en sjelden lidelse. Etter hvert vil bli et klasseskille mellom pasienter som har mye informasjon, og de «snille» pasientene som havner bakerst i køen, mener forskerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Informasjonsflommen via internett vil gjøre legestandens jobb vanskelig i framtida. Legevitenskap på nettet gjør at pasienter som før ville være «snille» og tro på alt legen sier, nå er atskillig «vanskeligere». Nå slenger de krevende pasientene bunkevis med utskrifter fra internett på legens skrivebord, og utber seg en forklaring på hvorfor fagmannen ikke har lest de siste nye forskningsresultatene.

- Det er forskjell på informasjon og kunnskap, sier professor Per Hjortdahl til Dagbladet på nettet. Han har forsket på hvordan innføringen av ny teknologi påvirker forholdet mellom pasient og lege. Professoren er overbevist om at pasientrollen er i sterk endring, og at legestanden må følge etter.

- La meg si at vi må bli flinkere til å kommunisere, sier Hjortdahl. Medisinstudiet i Oslo er fullstendig lagt om, blant annet for å lære framtidige leger til å møte krevende pasienter. Nå møter studentene pasienter allerede fra starten av studiet, istedet for de siste terminene.

Frp-pasienten

De nye og mer krevende pasientene kan deles inn i to grupper mener Hjortdahl.

  • Frp-pasienten, som gir legen 500-lappen i handa, slenger beinet på bordet, og ber legen fikse kneet sitt. - Bare la det skje litt kvikt.
  • SV-pasienten, som helst vil sitte på fanget til legen mens han forklarer hva behandlingen går ut på.
    Men fortsatt fins den tålmodige pasienten, som gladelig venter timesvis på legens venteværelse og tar alle medisiner og behandlinger uten å mukke.

    Klasseskille


    Hjortdahl frykter at det kan bli et klasseskille i helsevesenet. De «nye» pasientene som har lest om sykdommen sin, og stiller krav til legene, kan være svært ressurskrevende på bekostning av de tålmodige som ikke tør å si fra. I den siste gruppa er eldre og dårlig stilte. En trøst kan det være at internett også gjør pasientorganisasjonene enda mer slagkraftige og i enda bedre stand til å slåss for medlemmene sine.
    Det er særlig pasienter med kroniske sjukdommer som er flinke til å finne informasjon om den på nettet.

    Hjelper hypokondere


    - Vi vil også få flere internetthypokondere. Altså folk som har et problem, og som finner alt mulig møl på nettet, mener professoren. Han sammenligner informasjons-sanking på nettet med å gå på sopptur:
    - Hvis du vet hva du leter etter kan du finne de nydeligste måltider. Men hvis du bare plukker på måfå er det fort gjort å bli forgiftet, ifølge Hjortdahl.
    I løpet februar kommer en million nordmenn til å ha tilgang til internett hjemmefra. Stadig flere sanker inn kunnskap om helse og medisiner ute i cyberspace. Kun sex og data er mer interessant lesning, viser en rekke internasjonale studier.