Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Intetsigende og uten appell

«Intetsigende», «festtalepreg», «uten appell». Kort sagt «god jul og godt nytt år»... Dette er analytikernes dom over hva statsrådene i samarbeidsregjeringen ønsker å bli husket for.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet brakte i går de autentiske svarene fra samtlige medlemmer av Bondevik-regjeringen, som på et internseminar før jul fikk spørsmålet «Hva ønsker du å bli husket for som statsråd?».

Hensikten med oppgaven var å gi statsrådene muligheten til å tenke mer langsiktig og visjonært enn hva de daglige utfordringer gir anledning til.

Men svarene får til dels hard medfart av tre samfunnsanalytikere som har lest dem:

Umulig å huske

- Min første reaksjon er at ingen av disse statsrådene vil bli husket for noe av dette fordi det er umulig å huske noe av det, sier professor i statsvitenskap, Hege Skjeie.

- Formuleringene er runde og vage og ikke egnet til å støte noen. Men siden det ikke er noe her som vil støte noen, tviler jeg også på om det er noe som har noen spesiell appell. Statsrådene beskriver «visjoner» som kunne stått i et hvilket som helst program. Det kan tenkes det er noen prioriteringssignaler her, men de er i tilfelle så godt pakket inn at man må være kremlolog for å se dem, sier Skjeie.

Mer til alt

Professoren tror slikt snakk er et av trøtthetssymptomene ved norsk politikk i sin store alminnelighet.

Det minner Hege Skjeie om en episode fra da hun travet i demonstrasjonstog for atomvåpenfri sone på 80-tallet. Da kom det en bekjent bort til henne og avleverte følgende replikk:

- Akkurat! Du er for fred du også?

- Dette er i den stilen, sier professor Hege Skjeie.

Sosialantropologen og forfatteren Thomas Hylland Eriksen gir denne vurderingen:

- Sett under ett får man inntrykk av at dette er et norsk New Labour, med ett unntak: Ingen sier at de vil prioritere noen som helst form for mangfold.

- Det snakkes om individets frihet og den sosiale trygghet man ikke får av det offentlige, men av de nære bånd. Finansministeren vil ha større valgfrihet, sosialministeren vil ha inkludering og deltakelse, og næringsministeren vil ha mer privat eierskap. Noen av visjonene er av typen «God jul og godt nytt år», mens andre vil prioritere alt, sier Hylland Eriksen.

De gode

Han mener de beste er de som er knappe og konkrete, som Dørum, Clemet og Frafjord Johnson. De verste er de intetsigende, som Petersen, og de festtalepregede, som Bondevik.

Statsviter Erling Dokk Holm sier dette:

- Det slår meg at vi har fått en regjering der det store flertallet av ministere oppfatter sine oppgaver som rent administrative. Ministrene snakker som en hvilken som helst overingeniør, som aldri setter spørsmålstegn ved selve produktet.

Noen er ifølge Dokk Holm bedre og klarere enn de andre:

- Samferdselsminister Toril Skogsholm har evnen til å prioritere og gjør det ved å begrense sine ambisjoner til to felt: Økt satsning på kollektivtransport og dramatisk lavere ulykkestall i trafikken.

Sosialminister Ingjerd Schou vil ha en sosialpolitikk som sørger for at færre mennesker tvinges over i grøfta.

Kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland påpeker at det viktigste en kulturminister kan gjøre er å øke sektorens budsjetter. Enkelt og realt.

Finansminister Per-Kristian Foss' visjon er at folk skal ha større valgfrihet, og valgfriheten øker etter hans syn når skatten blir lavere. Et diskutabelt syn, men utvilsomt en ideologisk føring.

De dårlige

Utenriksminister Jan Petersen vil «bilegge konflikter og bygge fred». Hvem vil ikke det?

Statsminister Kjell Magne Bondevik moderate visjoner: «å holde orden på norsk økonomi», er vel noe av det nærmeste vi kommer i å gjøre det selvfølgelige til overordnet mål. Bondevik vil ha «aktiv barnepolitikk» og «aktiv eldrepolitikk». Hva mener han egentlig?

Utdannings og forskningsminister Christin Clemet ønsker å bli «husket for at jeg bidro til å øke kvaliteten i hele utdanningssystemet», sier hun og hvem er vel uenig i det. Men perspektivet er ganske stakkarslig uansett. Clemet var en gang en kreativ dame med uortodokse synspunkter. Nå snakker hun som om utdanningssystemet var en pølsefabrikk med kvalitetsproblemer, mener Dokk Holm.

«VERST»: Statsminister Kjell Magne Bondevik.
Hele Norges coronakart